La maktmisbrukere steke i sitt eget fett
Når omfanget av en skandale blir stort nok mister både media og politikerne orienteringsevnen. Det begynner å bli mange samfunnstopper som tar seg til rette på bekostning av folk flest. Og i Norge slipper mange unna konsekvensene, for kravet om korreks smuldrer vekk.
Men ser vi nå små tegn til endringer?
For å illustrere, her er noen saker som burde fått alvorlige, juridiske konsekvenser for de ansvarlige:
1) Konsulentfirmaet McKinsey anbefalte i en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet i 2008 en sammenslåing av Oslo-sykehusene fordi det ville gi bedre pasientbehandling og en innsparing på 900 millioner kroner.
De hadde ikke peiling på hva de snakket om.
Resultatet er hittil drøyt 6 milliarder i underskudd (hvor av 3 milliarder er brukt på konsulenter!) ødelagte arbeidsmiljøer, unødig pasientdød (!) og alvorlig kritikk fra Riksrevisjonen.
Men verken helseministeren, ansvarlige byråkrater eller villederne i McKinsey har måttet ta konsekvensene.
Hvis ikke dette er en forbrytelse mot samfunnet, skattebetalerne, pasientene og de ansatte – hva er det da?
* Slakt av OUS-prosessen
2) Gjørv-kommisjonen gjennomgikk politikernes unnlatelsessynder etter den mest dramatiske etterkrigshendelsen i Norge; massedrapene ved regjeringskvartalet og på Utøya.
Daværende fornyings- og administrasjonsminister fra Ap Rigmor Aaserud innrømmet at hun ikke engang visste at ansvaret for sikkerhetsarbeidet i regjeringskvartalet var hennes.
Hvor innsikstløs er det lov å være som statsråd i Norge? Hun ble med statsministerens velsignelse lov å bli sittende som minister i regjeringen.
Hvis ikke dette var en av de alvorligste tjenesteforsømmelser i nyere tid, hva var det da?
* Historisk kritikk
3) Da Jens Stoltenberg ledet sin første regjering (17. mars 200 – 19. okt 2001) kuppet han og en eliteklikk i Ap partiets landsmøte, og hasteinnførte den største omleggingen av norsk helsesektor med sin Helsereform. Den bygget på inntjenings- og produksjonsprinsipper fra industrien (New Public Management); behandling byttet navn til «produksjon» og pasient ble til «biomasse». Fra da av gjaldt det å produsere frisk biomasse så sykehusene skulle tjene mest mulig penger og unngå underskudd. Mørkeblå politikere som George Bush og Margareth Thatcher favnet prinsippene, med fatale konsekvenser for det britiske helsevesenet. Ap brøt både regler og demokratiske tradisjoner for høringsfrister; istedenfor år, ble høringsfristen satt til sju uker.
Til protester fra alle småpartiene, men med støtte fra Høyre og Frp, ble reformen vedtatt 6. juni 2001.
Fra helsekretser hevder flere at Jens Stoltenberg burde vært stilt for riksrett for denne reformen som har vist seg å gi ekstremt ødeleggende og dødelige utslag for mange pasientgrupper og helsefagmiljøer.
Hvis ikke dette var udemokratisk maktmisbruk, hva var det da?
* Boken Helsesviket om prosessen omkring innføringen av Helsereformen
Nå kan den stadig rullende Telenor-korrupsjonsskandalen vise seg å være verre enn antatt; har toppene Jon Fredrik Baksaas og Svein Aaser løyet for Stortinget i høring om Vimpelcom? I så fall er det ytterst alvorlig.
Men denne saken har tatt en ny vending: Næringsminister Monica Mæland har ikke tillit til styreformann Aaser og derfor har han måttet gå med umiddelbar virkning. Vi ser handling fra politikerne!
Transparency International viser i sin korrupsjonsindeks at Norge har et mer utbredt korrupsjonsproblem enn våre naboland Danmark, Finland og Sverige. Hvis Telenor-toppene virkelig er involvert må vi kunne forvente en straffeprosess.
Hva er det som gjør at altfor mange mennesker med makt, privilegier og status føler seg berettiget til å ta seg tilrette? Finnes det en felles forklaring på hva som skjer når Justin Bieber synes det er greit å trampe av scenen på grunn av en vannflekk? Når First House synes det er helt rimelig at Telemarks skattebetalere skal koste på dem både unødig luksus og softis med strø? Når våre øverste helsemyndigheter synes det er helt ok å spare penger ved å nekte dødssyke skattebetalere livsnødvendig medisin?
Den amerikanske forfatteren Henry Bucowski skal ha sagt «privilegier du får uten å jobbe hardt (nok) for dem, vil virke korrumperende».
Kanskje det er på tide stille nye krav både til innsatsen og etikken hos noen av samfunnstoppene våre?
Hva synes du?
