Lise Askvik
Kritikk og politikk

Endelig debatt om skremslene i våre sykehus

Published on: februar 25, 2016 at: 19:08
13 kommentarer

Den som kjenner til fryktkulturen i helsesektoren, kan ikke la være å bli opprørt og forbannet. Det må være lov å håpe at mange får en øyenåpner hos Ingunn Solheim i NRK Debatten i kveld kl 21:30.

debatten

Hvis jeg kunne velge, ville jeg nok helst latt være å tro på det:
Det ville gitt mer trygghet om jeg ikke visste at dyktige livreddere blir advart og truet, får produsert falske anklager mot seg, mister eller slutter i jobben, blir psykisk syke – sågar forlater landet, etter konflikter med egen helseledelse.

De fleste av oss ønsker å tro at alt er vel og at våre leger og pleiere blir såpass godt ivaretatt at vi som pasienter er i trygge hender. Vi tror ytringsfriheten gjelder og at det faglige er viktigere enn det personlige, innenfor sykehusets porter.
Vi pasienter vil tro at vår helse står i fokus.

Sånn er det dessverre ikke alltid. Og det hjelper ikke å lukke øynene, for falsk trygghet fører ingensteds hen. Derfor må vi få innsikt i fakta. Da er det godt at NRK tar debatten i kveld.
Men det har ikke vært uten motstand.

I flere uker har NRK forsøkt å få til denne debatten.
Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å få folk til å stille opp: ansatte har sett hvor langt visse helseledere er skruppelløse nok til å gå, og er naturlig nok redde for å si sannheten. Det kan koste dem jobben og helsa. Likevel har noen modige sjeler takket ja. Vit hva de risikerer ved å møte opp. Jeg tror dog de vil holde igjen, og ikke fortelle hele sannheten. Derfor vil neppe kveldens debatt vil gi mer enn en touch i overflaten. De risikerer mye ved å fortelle tv-seerne hvor grovt dette faktisk er noen steder.

Visse helseledere har også vært tvunget til å stille, fordi de har såpass stygge svin på skogen at de har alt å tape på ikke å stille opp.

Selvfølgelig herjer ikke fryktkulturen hele tiden, eller med alle leger og helseansatte. Men altfor mange av våre livreddere er livredde på jobb. Hvor trygg er du som pasient dersom han eller hun som har ditt liv i sine hender, er skremt eller truet, og har tankene sine andre steder?

Etter flere års daglige studier av helsesektoren har jeg møtt mange fryktrammede helseansatte. Skremte, desilllusjonerte, sinte og dypt sårede mennesker som forsøkte å gjøre det rette. Modige mennesker har fått arbeidsgleden ødelagt, liv og karrière knust, flere av dem fordi de varslet om pasientfarlige forhold. Uten å ha media på sin side har vi i flere saker sett at det er for lett å overkjøre varslere. I stedet for å takke dem. Den som har lest Eli Bergs bok «Hold munn eller gå» har sett toppen av isfjellet.

Det skal lønne seg å stå opp for den svake part, det skal lønne seg å være modig. Men det er altså ofte ikke tilfellet i norsk helsesektor.

Fordi, i vår tid, etter innføringen av Helserefomen / foretaksreformen 1.1. 2002, har helsesektoren fått mange andre mål, enn å yte best mulig helsehjelp. Etter omleggingen ble økonomi og omdømme viktige verdier, og de har fått vokse seg groteske. Delvis på bekostning av pasientbehandling, arbeidsmiljø og ytringsfrihet.

For å fremstå som mest mulig vellykket overfor sykehusstyret, helseforetaksledelsen, helsedepartementet og / eller helseminister, har flere sykehus -istedenfor å ansatte stadig dyktigere leger og helsepleiere- heller satset på flere omdømmebyggere og «kommunikasjonsrådgivere». Og helseansatte blir pålagt en kneblende lojalitetsplikt. Det er virker som om det ved noen sykehus er blitt viktigere å fortelle at sykehuset er godt, enn å faktisk jobbe med å bedre helsetjenestene.

Jeg har personlig, og grisedårlig, erfaring med noen av kommunikasjonsrådgiverne ved enkelte helseforetak. Jeg kan med fordel ta min del av skylden for den elendige kommunikasjonen. For når jeg blir provosert og ikke får svar, lar jeg den ubeskjedne megga i meg tre frem.
Men jeg er ikke den eneste, det sitter mange megger i landets kommunikasjonsavdelinger. Der hører de ikke hjemme.
For når tildekking av fakta blir viktigere enn åpenhet, har demokratiet et stort problem.

Det må likevel være lov å håpe at kveldens debatt blir slik at folk flest får ny innsikt.
Jeg frykter dog at OUS adm. dir Bjørn Erikstein igjen vil benekte fryktkulturen, slik han også gjorde i Dagsnytt18.
Skjønnmaling fører ingen sted hen. Bare når vi tar inn over oss fakta kan vi komme frem til nødvendige endringer. Da kan demokratiet kreve at våre politikere tar grep.

At de endrer de mest dysfunksjonelle helseledelses-systemene.
At de griper inn i ødeleggende kulturer og bruk av frykt.
At de fjerner de mest uegnede helselederne med folk som bygger tillit istedenfor frykt.

 

Del

Kommentarer (13)

  1. Hvit engel

    Kjenner igjen det du skriver. Er selv ansatt i helsevesenet, og ble mobbet i 2 år som følge av at jeg varslet om kritikkverdige forhold, som er til fare for pasienter. Jeg fikk munnkurv, og deretter trusler fra ledelsen om at det kom til å bli ubehagelig for meg om jeg gikk ut med det. Psykisk utslitt og null selvtillit etter alt som har skjedd. Så all honnør til deg som tør å belyse dette i bloggen din. Skal følge med på debatten i kveld.

    1. Veldig vondt å høre. Dere er så skremmende mange. Og dette vet folk flest ingenting om – og det verste er at det jo tar vår trygghet å ta inn over oss at mange helseansatte blir skremt og truet av egen ledelse. Under sånne forhold har verken ansatte eller pasient det godt. Senskadene etter dette vet du mer om enn meg, men det er ufattelig at dette har fått pågå -og blitt verre- gjennom mange år. Jeg føler med deg og dere som lever med dette. Håper kveldens debatt kan bli starten på en øyenåpner for store deler av det norske folk. At vi blir mange som krever at politisk ledelse tar grep mot fryktkultur, mobbing av egne ansatte, forfølgelser og overgrep. Både av hensyn til de ansatte og pasientene.

      Mot og håp!

      1. Hvit engel

        Det har åpnet øynene mine så mye at jeg aldri blir å greie å jobbe på sykehuset igjen. Møter mobberne i korridorene hver gang jeg er på jobb (er i jobb på en annen avdeling da jeg ble omplassert i en midlertidig jobb). Men kjenner jeg får vondt i magen av å høre direktøren for UNN snakkr. Mye av det han sier er ting jeg har meldt fra om, men ble møtt med sanksjoner. Alvorlige hygiene- forseelser som ble tiet ihjel. Og nå står jeg uten jobb. Surt, men kanskje like greit å komme seg vekk.

  2. Hvit engel

    Har tatt en beslutning om at jeg ikke vil klare å gå tilbake i jobb der, når man hører hvor arrogant lederen for UNN er, så skjønner jeg at ting ikke løses før han går av. Mye av det han pratet om, er ting jeg har tatt opp med ledelsen på avdelinga jeg jobbet. Møter daglig tidligere kolleger i korridorene (er i omplasseringsjobb nå), som, sender blikk og skuler. Og da er det nok til at vonde opplevelser oppstår igjen. Enden på visa er at jeg nå er uten jobb. Surt, men kanskje like greit å komme seg vekk derfra. Dessverre alt for mange som går på jobb og holder kjeft /biter ting i seg for husfredens skyld. Vil gjerne fortelle hva jeg selv har opplevd, men er redd for konsekvensene.

  3. Så debatten i kveld, det er nok en del ledere som har «lik i lasten» når de bruker mest tid på å knuse den på gulvet som har sagt i fra så blir det ikke krefter igjen til en eventuell arbeidsrettssak. Du Tor Ingebrigtsen, ikke svarer du på mail og du snakker heller ikke med ansatte på gulvet om de tar kontakt på telefon, nei du gir en av de under deg beskjed om «å kvitte seg med problemet». Synes det er svært alvorlig når personvernansvarlig på telefon sier at han ikke vil råde ansatte til å varsle på bakgrunn av behandlingen de får når de gjør det.

    1. Ja, dessverre har jeg også gjennom årene fått bare informasjon som støtter det du her forteller. Ingebrigtsen er ikke de ansattes mann, ikke en dialogens fyrste eller en samhandlede leder. Hard HR og opprettelse av mer eller mindre holdbare saker mot ansatte har Legeforeningen dokumentert mye av gjennom årene. At Ingebrigtsen får fortsette er utenfor fatteevnen til stadig flere. Nå må Høie ta et valg, skal han tillatte denslags og la Ingebrigtsen sitte i lederstolen eller ønsker han at ansatte skal ha dialog, tillit og trygghet i sin jobbhverdag. I så fall skjønner alle hva han må gjøre.
      Og et svar vil presse seg frem når media nå går stadig hardere til verks.
      Alle sykehus -og arbeidsplasser- behøver Bleikeliamodellen: tillit, tilstedeværelse og dialog.
      Mvh Lise Askvik

  4. Eva Holmesland

    Det handler om menneskers behov for makt. Maktmissbruk er et enormt problem i Norge i dag. Maktmissbruk ødelegger i alle sektorer, undergraver demokratiet og koster milliarder.

    1. Ja, jeg tror du er inne på store deler av forklaringen. Maktmennesker får altfor stort og lett tilgang til spillerommet med dagens uegnede organsiering. New Public Management, målstyring og en dyrt kjempebyråkrati reder grunnen for mye elendig maktutøvelse. Og ja, jeg mistenker at det er et minst like stort problem innen skole og politi. Det murrer mange steder nå. Folk i opprør. Som en trykk-koker.
      Jeg tror det varsler endringer. Forhåpentligvis snarlige og kloke endringer, initiert av de som er satt til å gjøre denslags.

      Mvh Lise

  5. William Jørgen Koren

    Arrogant kroppsspråk, skulende øyne .. dysfunksjonelle ledere som setter vårt helsevesen tilbake i utvikling og samtidig bevilger seg selv høyere lønninger på bekostning av et budsjett som allerede er skåret inn til beinet. Disse lederne bør kartlegges og offentliggjøres, evt. straffeforfølges.

    1. Det er jammen mange på ulike plattformer som kommenterer de to helseledernes motstridene ord og kroppsspråk. I så ytterst viktige debatter skulle man tro at sannhet og ærlighet sto aller øverst. Nå meldes det om saker som media kan komme til å slå stort opp. Hvor er Arbeidstilsynet i denne problematikken? Har ansatte mistet all tro på at de kan hjelpe til? Vi ser dessverre ofte at offentlige etater holder med hverandre og begår avgjørelser som ikke tjener innbyggerne eller det samfunnsansvaret de skal ivareta. Det er slike maktdemonstrasjoner som fremmer folks sinne og svinnende håp om rettferdighet -jeg tror de bereder grunnen for «store, sinte menn» som The Donald i USA. Når «hva som helst» blir bedre enn det bestående nærmer vi oss store samfunnsomveltninger. Det kan slå begge veier.
      La oss håpe at den voksende frustrasjonen på innsiden -og stadig mer på utsiden- av norsk helsevesen ikke behøver å ende med et voldsomt omveltningsoppgjør.
      Det kan avverges ved at dde ansvarlige behandler sine ansatte og pasienter med respekt og verdighet. I noen foretak har de et stykke å gå for å komme dit, virker det som.
      Mvh Lise

  6. Arbeidstilsynet har ikke grepet fatt i noe av det jeg kjenner til i Unn. De viser bare til verneombud og tillitsvalgte

  7. Takk for at du skriver og deler, håper du fortsetter med det!
    Jeg varslet om saken på Bærum (Vestre Viken), det kan på ingen måte sies å ha vært «lønnsomt».
    Men det var riktig! <3

    1. Kjære deg. Her er det jeg, og alle vi som trenger at svikt og systemfeil oppdages og varsles, som skal takke deg! Takk for det motet du utviste. Takk for at du tok en uhorvelig stor sjanse for oss. Takk for at du ikke trakk deg. Det må ha kostet enormt. Det «lønte seg» helt sikkert ikke…på kort sikt. Men ja, det var det rette. Og hvis det finnes noen større rettferd her i verden så skal du ha mye å se frem til. Takk igjen.
      Varm klem, Lise

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.