Lise Askvik
Kritikk og politikk

Grå helse-eminense gikk av i svart

Published on: februar 21, 2016 at: 17:52
3 kommentarer

Når en av landets mest markante maktbyråkrater denne uken ble pensjonert fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), avla hun en respektløs sistehilsen til landets leger. 

Ingen som er interessert i helsepolitikk har klart å gå glipp av superbyråkrat Anne Kari Lande Hasles navn. Hun klorte seg fast i departementet til fylte 70 år, men denne uken var det ubønnhørlig slutt.

pressebilde AKLH

Lande Hasle var en sentral maktbyråkrat og lojal Ap-støttestpiller. Hun var med i utformingen av foretaksreformen før den ble vedtatt i 2001, og i gjennomføringen av den i årene etter. Hun har trukket i trådene og vært med å definere «sannheten» om tilstanden i helsevesenet, om konfliktene og linjene i helsepolitikken. Hennes sentrale posisjon har gitt stor makt og innflytelse over ulike helseministre og helseadministrasjoner.

I avisen Dagens Medisin blir Lande Hasle på gråten når ordet «byråkrat» brukes som et skjellsord. I det samme intervjuet hevder hun at «det er lettere å bli arrogant enn ydmyk når man blir tatt opp på legestudiet».

Hvis denne legeforakten har gjennomsyret hennes byråkratgjerning, kan det forklare noe av foretaksformens mål; å overføre makt og helsefaglige beslutninger fra leger, over til økonomer og byråkrati.
Noen omlegginger var nødvendige, men den raseringen hun var pådriver til, har vært en katastrofe for helsesektoren. Både for fagfolk og pasienter.
Mens helseledelser og byråkratiet har levd stadig fetere dager siden 2001.

Når media de siste ukene har dokumentert fryktkultur, regelbrudd og kynisme ved ledelsen i flere helseforetak, slår Lande Hasle straks fast at reformen var «en suksess». Selvransakelse og selvkritikk er tydeligvis ingen høyt skattet øvelse der i gården.

Viktigere enn selvinnsikten; formidler Lande Hasles uttalelser et rådende syn på helsefagfolket innad i HOD?
Ulmer legeforakten i helseledelsens flere nivåer, eller er det bare Lande Hasle?
Det må være lov å spørre om enkelte helseledere til og med opplever å ha ryggdekning i HOD for undertrykkelse og skremsel av brysomme ansatte?

Da jeg ble nektet innsyn i den visstnok svært å avslørende arbeidsmiljøundersøkelsen ved UNN fra i fjor, støttet HOD avslaget, gang på gang. Kritisk innsyn i tingenes egentlige tilstand ønsket de ikke. Men demokratiet, de ansatte og pasientene hadde trengt åpenhet. Det bekymrer visst ikke HOD.
Fant de det mer opportunt å bedrive sin fryktkultur i fred?

Til Lande Hasles forsvar kan kanskje anføres at heller ikke alle leger er i besittelse av ydmykhetens nådegave. Men i motsetning til byråkratens oppdrag, som ligger i å utvise lydighet for regelverk og lover, krever legefaget at den enkelte stoler på egen kunnskap og vurderinger. Fordi pasienter kan lide fatale konsekvenser foran legens øyne hvis han eller hun feiler. Byråkraten kan fatte de mest inhumane beslutninger uten å måtte overvære og lide konsekvensene.

Ligger det mer bak legeforakten enn bare dårlig kultur? Handler dette også om en smittsom usikkerhet og dårlig selvtillit hos noen av toppene i departementet?

legepasient

Opererer toneangivende topper i Helsedepartementet med en så fjern versjon av sektorens utfordringer enn den som oppleves på gulvet, at ulike helseministre er blitt ført bak lyset av eget byråkrati?

Hvor jevnlig, hvor mange, hvor gode og hvor sterke bånd nærer ministeren til ansatte, til sykepleierforbundet, Legeforeningen, pasienter, pasientorganisasjoner mfl?
Får  Bent Høie nok, korrekt og korrigerende info fra andre enn sitt byråkrati?

Når leger forhindres i å gi pasienter den rette hjelpen, når de fortviler over manglende faglig forståelse og underfinansiering i avgjørelser fattet at byråkrater med større lojalitet til økonomi enn til pasient, da har kritikken fra makten lenge vært den samme: «legene er bare sure for at de ikke får bestemme». Det er en lavpannet kritikk som avslører manglende forståelse for helsefagets følsomme innhold.

Om mange byråkrater nå frykter den voksende motstanden, helsefolkets og pasienters organisering i Helsetjenesteaksjonen, og den dokumenterte fryktkulturen i media, er forståelig. Mye tyder på at deres tid på toppen går mot slutten. Etterfølger Bjørn Inge Larsen får en krevende jobb med å rydde i HOD etter Lande Hasle.

Og om byråkratene skjelver, så kan ikke Bent Høie ta hensyn til det. For å få til pasientens helsetjeneste må ministeren feste sin dypeste lojalitet der den hører hjemme;
Ikke til skrivebordsarbeidere som forakter helseansatte, ei heller kun til pasienten,
men i mye større grad til de som utfører jobben.
Til de som i motsetning til byråkratene, kan helsefaget.
Leger og helseansatte må få fagene sine tilbake fra den byråkratiske overmakten. 

Det er Bent Høies viktigste gjerning i den kommende avviklingen av de regionale helseforetakene.

BentHøie

 

Del

Kommentarer (3)

  1. Kjell Dahl

    Tror ikke Høie bryr seg så mye om pasientene. Det har han vist i sine vedtak on akuttberedskap og nedleggelser av sykehus. Han er kommet så langt at det, dessverre, er for seint for han å snu. Det samme kan man vel si om alle partiene på Stortinget SP untatt!

    1. Nei, mye tyder på at Høie har hatt rådgivere som hele veien har hatt større lojalitet til økonomien enn til pasientene. Sånn har helsevesenet vært drevet siden foretaksreformen ble vedtatt, og innført i 2002. Pasienten har stått langt bak i køen, og innsparinger har vært høyere verdsatt en nesten alle andre verdier. Uforståelig.

  2. Har sett mye rart i helsevesenet og legers rolle før Helseforetakenes tid, bla. I luftambulansetjenesten

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.