Lise Askvik
Kritikk og politikk

Hvis det står om livet, vil du ha en livredd eller en trygg lege?

Published on: februar 18, 2016 at: 21:06
2 kommentarer

Hva skjer når en lege -som har pasientens liv i sine hender- er livredd på jobb? Tror du han eller hun er på sitt beste når adrenalinet pumper, hjertet hamrer og frykten herjer?

De fleste vil ikke vite det. Hvordan det faktisk står til ved enkelte norske sykehus. Ved noen avdelinger. I for mange helsefagmiljøer.

Mange foretrekker falsk trygghet fremfor skremmende kunnskap om virkeligheten: At det ved altfor mange pasientsenger står leger som føler seg trakassert, truet og hundset. Mange er dypt frustrerte over å arbeide i et system der hakkeloven gjelder. Der lojaliteten hovedsakelig strekker seg oppover til neste lederlag, og ikke ned til pasienter og ansatte.

Jeg har aldri arbeidet ved noe sykehus. Men jeg er en erfaren pasient. Og gjennom mine studier av sektoren, i min systemkritikk og i arbeidet med mine bøker, har jeg etter hvert fått endel innsikt i hvilke arbeidsmiljøer våre helseansatte arbeider i.
Det er til dels smertefull kunnskap.

(Forsetter under bildet)
helsesvik

Det er slett ikke like ille over alt, noen sykehus fungerer til og med strålende, med toppledere som trygger sine ansatte med tillit og ansvar i alle ledd. Adm. dir. Per Bleikelia ved Ringerike sykehus er et forbilde. Men fra andre sykehus har jeg hørt så grove historier at den som får innsikt, ikke kan la være å miste tilliten til store deler av norsk helsevesen. Det er alvorlig.

Enda mer alvorlig er det dersom befolkningen fortsetter å tro at helsesektoren er forsvarlig i alle ledd. Det er den dessverre ikke. Langt derifra.

(Per Bleikelia med avdelingssykepleier Hilde Tangen. Foto ved Ringerike.no)

Bleikelia

Min erfaring er at de styggeste historiene kommer fra Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og fra Oslo Universitetssykehus (OUS). Her er både antallet og innholdet i ansattes opplevelser innimellom direkte fryktinngytende.

De siste ukers mediedekning av fryktkulturen ved norske sykehus dokumenterer bare toppen av isfjellet, hevder flere kilder. Dagens Næringsliv skrev 22. januar den første, grundige saken som dokumenterte ukulturen, blant annet ved adm. dir. Tor Ingebrigtsens sykehus, UNN. Flere stygge saker fra det samme sykehuset har fulgt.

For DN tok lokket av heksegryta. Padder og huggorm veltet opp i ulike medier. Flere leger med vonde erfaringer våget å stå frem og dele med offentligheten. Tidligere foretakstillitsvalgt for overlegene ved UNN, Jørgen Nachtmann, gikk ut og bekreftet personforfølgelsen; «Sykehusets ressurser brukes til å jakte på tillitsvalgte og leger som ønsker å si ifra om svikt i pasienttilbuet..(..) Noe lignende har jeg ikke opplevd ved andre sykehus».

Pasient- og brukerombudet i Tromsø forteller til NRK at UNN ved gjentatte saker hever seg over loven og lar være gi innsikt i de sakene der ombudet krever svar.

Legeforeningen bekrefter at UNN og OUS er de to mest problematiske sykehusene. I boken Helsesviket reiser jeg systemkritikk som i store trekk sammenfaller med kritikken under tittel «Det syke huset» fra redaktør Vangsnes i Tidsskriftet.

Helseminister Bent Høie kjenner til fryktkulturen. Han har tidligere fastslått at helseansatte ikke bare skal kunne varsle, men at de sågar har en plikt til å varsle når de er bekymret. Det har ikke gjort nevneverdig inntrykk på alle helseledere.

Høie møtte Legeforeningen fredag 12. februar for å diskutere fryktkultur. Allerede noen dager senere, tirsdag 16. februar tok han spesielt opp fryktkultur og ytringsfrihet i møte med de regionale helseforetakene. Høie ber dem være åpne og slutte å skjønnmale . DN skriver under tittelen «Strammer opp sykehusene»:
«Hel­se­mi­nis­ter Bent Høie in­stru­er­te tirs­dag sy­ke­hus­le­de­re i Norge om at de hver­ken skal skjønn­ma­le el­ler bort­for­kla­re pro­ble­mer med vars­ling, men ta det­te på stør­ste alvor.»

Helse Nord svarte med mer skjønnmaling, og mer bortforklaring.
Kan det være at Helse Nord provoserer Bent Høie med overlegg?

Forstår de ikke toppledelsen hvilken trussel denne tappingen av egne ansatte utgjør for oss pasienter, og for de helseansatte? En av maktbyråkratene, en av arkitektene bak helseforetaksmodellen, Anne Kari Lande Hasle, tar overhode ingen selvkritikk. I det hun gikk av med pensjon denne uken påstår hun i avisen Dagens Medisin, nærmest at helsefolk er så vanskelige å lede og er så arrogante, at problemet ligger hos dem. Ikke i helsesystemets feilfokus på økonomi, omdømme, rapportering og lojalitet oppover.

To så motstridende rapporter av ett og samme helsevesen, er dypt foruroligende. Dialogen, den gjensidige forståelsen og respekten er i sterk grad forvitret mellom ansatte og ledelse ved flere sykehus. Det kan ikke fortsette, gjenoppbygging av tillit er påkrevet. Hvem sitt ansvar er dette primært? Høies svar lyder: «Det et lederansvar å sørge for en åpenhetskultur som gjør at ansatte opplever trygghet for å ytre seg både internt og eksternt.» Det kan også pensjonisten Anne Kari Lande Hasle merke seg.

Kan Høie fremdeles ha tillit til UNNs Tor Ingebrigtsen og Helse Nords ledelse etter dette?
Hvis han forsatt har det, kan ikke norske pasienter og helseansatte ha tillit til helseministeren.

Del

Kommentarer (2)

  1. Tenker at det er lite tillit til Unn fra min side, som ansatt på gulvet i svært mange år så er kameraderi og ryggdekning innad i egen klinikk godt kjent!!!! Så lenge glansbildet viser en super organisasjon og leder er flinkest i klassen og sender gode tall oppover i systemet så er det ikke så nøye med resten.

    1. Mye av det som kom frem under Debatten i går var kjent stoff for involverte, noe var mest halvsannheter og jammen får jeg meldinger om ren løgn også! Jeg jobber med saken og graver i fakta før jeg evnt konfronterer Ingebrigtsen i offentlighet
      .
      Debatten kan sees her: https://tv.nrk.no/serie/debatten

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.