Lise Askvik
Kritikk og politikk

Halleluja, hvilken dag for helse-Norge!

Published on: januar 23, 2016 at: 22:15
2 kommentarer

I dag har jeg sett et stykke journalistikk som har gjort meg utrolig glad. Jeg har fått håp om at vi som utgjør demokratiet -folk, beslutningstakere og media- skal begynne å snakke om et problem som mange ønsker å holde skjult, for når dette kommer frem får mange toppledere i helse-Norge mye å stå til ansvar for.
Dagens Næringsliv har i dag kraftfullt sprengt den taushetsmuren som norsk media har latt seg fange bak. 

DN

La oss først se saken i stort perspektiv:
Media har bredt fokus på flyktningestrømmen i Europa fordi det dreier seg om mennesker i nød, om død og liv.
Det er medias jobb.
Media dekker jevnlig potensielt farlig, norsk veistandard og den skrekkelige trafikkdøden fordi det handler om tap av nesten 200 menneskeliv.
Det er medias plikt.
Men hvorfor ser vi omtrent ingen saker om de opp mot 4500 nordmenn som skades og dør unødig ved norske sykehus hvert år? Hvorfor står så mange pasienters liv unødig i fare ved norske sykehus?
Og hvorfor tar ingen medier bredt tak i hvordan tusenvis av dypt fortvilede helsearbeidere ikke får gjort den jobben de ønsker å gjøre for pasientene?

Er pasienters liv mindre verd enn andre menneskers?
Har ikke disse 4500 skattebetalerne krav på like mye offentlig oppmerksomhet og debatt – på politikernes dypeste bekymringer og spalteplass i media? Selv har jeg bare kunnet bidra med boken Helsesviket og noen kronikker, debatter og meggeinnlegg. Men det monner ikke for å få debatten skikkelig opp og frem. Vi må være mange som forlanger forbedringer, både gjennom media, sosiale  medier, via den viktige Helsetjenesteaksjonen og i direkte henvendelser til våre ansvarlige politikere.

Enkelte vil blånekte for at helse-Norge har et skremsels- og ledelsesproblem. Særlig de helselederne som er øverste ansvarlige. Akkurat som OUS-direktør Bjørn Erikstein og UNN-direktør Tor Ingebrigtsen i dag gjør i Dagens Næringsliv, sistnevnte riktignok via sin kommunikasjonsavdeling. Kanskje vil også helseansatte som ikke selv opplever problematikken og pasienter som har fått topp pleie, benekte den. Men selv om mange selvsagt har det bra, skal vi ikke tåle så inderlig vel at altfor mange blir knust på jobb og at pasienter dør unødig.

I dag hadde Dagens Næringslivs hovedoppslag tittelen «Maktkamp på helsa løs». Saken avdekker fryktkulturer som fratar altfor mange leger, sykepleiere og andre helsearbeidere både trygghet og selvtillit på jobben. Mens de forsøker å redde liv og helse, lever mange av dem med en dyp frykt og frustrasjon.
Tenk deg selv, når yter du best: når du får tillit og kjenner deg trygg, eller når du er pissredd? Artikkelens arbeidslivsforsker har interessante svar på hva frykt gjør med oss.

Jeg har snakket med flere modige helseansatte som har fulgt både lov og samvittighet, menn og kvinner som har forsøkt å varsle når forholdene ved deres avdeling eller sykehus har blitt pasientfarlige. I stedet for å bli lyttet til og takket, har altfor mange blitt dysset ned, truet, presset ut og trakassert. Det ligger både sykmeldinger, psykiske diagnoser og selvmordsforsøk i farvannet etter helseledere som har bygget en fryktkultur der trygghet og tillit burde vært.

Heldigvis finnes det også noen skinnende lyspunkter. For det første er det selvsagt endel avdelinger og sykehus i Norge der det er godt arbeidsmiljø og kloke ledere. Og aller best; en ny lederstil er i ferd med å vokse frem. Det feilslåtte New Public Management har skapt et monster i deler av offentlig sektor, nå vokser serviceledelse og nordisk ledelse frem. NPM bør snarest henvises til filosofiens søppeldynge.

Den tidligere politimannen og byråkraten Per Bleikelia snudde ryggen til målstyring og NPM. Han har snudd hierarkiet og sier klokelig at det viktigste som skjer på et sykehus er møtet mellom pasient og helseansatte. Alle andre ved et sykehus skal jobbe for at forholdene ligger best mulig til rette for at dette møtet blir så bra som mulig. For å få til det, må de ansatte ha trygghet og tillit. I Dagens Næringsliv har journalist Reidar Mide Solberg gjort et godt videointervju med Bleikelia, der han forklarer sin ledelsesmodell. (Se oppsummering i tweets nederst i saken)

Jeg har snakket med mange helseansatte som forteller at de lever i fryktkultur på jobben. Eli Berg har skrevet bok om noen av varslerne; «Hold munn eller gå». Dagens Næringsliv har snakket med et trettitalls rammede. Den åpenhet og tillit enkelte helseledere påberoper seg i dagens avis blir heftig dementert av helseansatte på ulike sosiale medier i helsedebatten i dag. Og i personlige mailer til meg.

Med den fryktkulturen og de represaliene mange norske helsevarslere har opplevd, er det viktig at noen kan målbære litt av det de ikke kan si på grunn av frykt og pålagt «lojalitetsplikt». Med dagens artikkel i DN er prosessen for åpenhet om norsk helseledelse og fryktkultur startet.
Da saken endelig sto på trykk i dag fant jeg ingen grunn til å la være å twitre følgende til adm. dir ved Universitetssykehuset i Nord Norge, Tor Ingebrigtsen, med en forklaring av Bleikeliamodellen og en sterk oppfordring om å lære seg den:

Bleikeliamodellen: 1) Hils på alle ansatte, lytt til dem. Skap ekte tillit. Lag et fellesskap & lagfølelse.

Bleikeliamodellen: 2) Skal flinke fagfolk få gjort jobben for pas. må de ha støtte, trygghet og tillit. Lytt og lær, !

Bleikeliamodellen: 3) Ledere må være på gulvet, vise seg og skape tillit gjennom daglig kontakt. Følger du, , ?

Bleikeliamodellen: 4) Selv en dynamisk org. må ha trygghet. Ikke farlig å gjøre feil. Frykten må vekk. Lytt godt !
Bleikeliamodellen: 5) Sykehus er en lærende, inkluderende, åpen og transparent org. m kontiunitet. Ingen humørsvingninger.

Ergo, – ser det ut til at fremtidens lederstil er omtrent det stikk motsatte av det jeg høre fra dine ansatte. Ille

Jeg regner med at Tor Ingebrigtsen vil svare meg -eller vil han igjen overlate det til kommunikasjonsavdelingen? Jeg har mer på lager til UNNs ledelse.

Jeg oppfordrer deg til å lese den gode saken i Dagens Næringsliv. Du får fem artikler gratis på nett her: https://www.dn.no/kundeservice/faq/vilkar-og-personvern/vilkaar-fem-gratis

Til slutt:
Hvis du er helseansatt med erfaring fra en skremselskultur som kan gå ut over pasientene, er mitt råd at du bør ta kontakt med media, en journalist du stoler på, eller jeg kan formidle for deg. Vi må ta fatt i denne livstruende ukulturen, ikke spare ledere som er mer lojale oppover enn nedover til ansatte og pasienter. Du kan også være anonym. Media må få innsyn, kulturbærerne må konfronteres, politikerne må ta grep og pasientene må få vite  at altfor mange helseansatte har et unødig, og potensielt livsfarlig, arbeidsmiljø.
Vi kan ikke fortsette å tillate 4500 unødige skader og dødsfall ved norske sykehus uten debatt og mottiltak. 

Del

Kommentarer (2)

  1. Lederne i UNN burde virkelig gå på kurs å lære den måten å jobbe på. Kanskje litt for nært de foretrekker jo Australia har jeg forstått. De er i allefall så arrogante at det holder. I 2010 valgte de å utvide et ulovlig journalsystem og varsleren gjorde de alt for å knekke. Ca 6000 pasienter var berørt, gi hver pasient 3 pårørende så angikk dette ca 2o000 mennesker. Vil du vite mer? Google rusdata+datatilsynet og du vil finne en tilsynsrapport

    1. Takk, ja denne saken skjuler mange stygge trekk fra UNN -og det er på tide at flere av disse sakene nå kommer frem i media. Fryktkulturen herjer spesielt ved UNN og OUS iflg legeforeningen også. Sånn kan vi ikke ha det, dette setter både pasienters og helseansattes liv i fare! Har du lest denne bloggen: http://www.dagensmedisin.no/blogger/christer-mjaset/2016/01/26/helsefarlig-lederkultur/

      Dette temaet kommer offentligheten ikke til å slutte før det blir løftet opp på politisk nivå og håndtert! Vi trenger Per Bleikelias modell i alle norske sykehus!

      Mvh Lise

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.