Lise Askvik
Skråblikk

Hva gjør du; nyter eller yter først?

Published on: desember 25, 2015 at: 19:43
0 kommentarer

Når du ser noe storslått, som for eksempel fullmånen i kveld; nyter du synet med hele deg, eller sørger du for å ta bilder først, sånn at du kanskje kan nyte dem senere?


WP_20151225_17_53_25_Pro

Altså: hva prioriterer du: virkeligheten eller gjengivelsen?
Bilder er og blir en gjengivelse av virkeligheten. Det primære og ekte, er jo møtet mellom fullmånen, øyet og hjertet.

Da vi kom hjem fra barokkbyen Noto i kveld kjørte vi langs kysten. På himmelen over Middelhavet dukket en sprengfull måne opp fra bak noen skyer, den speilet seg så vakkert at vi alle gispet og lente oss fremover, som om det skulle gi et nærmere syn på saken. Så hvorfor er jeg raskere til å trekke opp mobilkameraet enn til å lene meg tilbake og bare ta inn dette storslåtte? Hvorfor er jeg villig til å ta til takke med kameraets dårligere øyne, når jeg heller kan bruke mine egne – direktekoblet til hele sanseapparatet?
Det er jo direkte irrasjonelt.

Jeg er dessverre typen som sørger for å forevige før jeg nyter. Det slår meg innimellom hvor dumt det er. Som journalist er jeg kanskje yrkesskadd, føler at jeg må dokumentere og dele før jeg kan ta inn opplevelsen selv. Enda jeg vet at jeg snyter meg selv for mye begeistring på denne måten.

For den umiddelbare begeistringen er alltid sterkest akkurat i det slike fenomenet dukker opp. Det er da nytelsen, entusiasmen og fryden bobler som heftigst. Så det er nettopp da vi bare skal sanse, nyte og lagre! Så kan heller mobilkameraet få se etter hvert. Slik som kveldens fullmåne. Den varer tross alt i mange timer og kameraet har tid til å vente.

Lyn er et annet fascinerende syn. De rekker man sjeldent å fange. Med mindre man er proff fotograf med topp utstyr og et hav av tid og tålmodighet. Selv er jeg godt fornøyd de få gangene jeg evner å fange et lyn med blikket. Da brenner styrken, råskapen og skjønnheten seg fast noen korte sekunder, kanskje kortere. Noe av lynets magi er just at jeg ikke stresser med å forsøke å ta bilde av det. Disse himmellysene er kun mulig å nye hvis øyet skulle være så heldig å treffe rett på. Gys og glede!

Jeg pleier ikke å ha nyttårsforsetter. Og er blitt mye flinkere til å nyte livet etter at jeg hadde kreft og forsto at livet er ferskvare; at det må nytes nå, fordi en dag er det kort og godt over. Men kanskje jeg skal vurdere å bli litt mindre «flink til å dokumentere» og litt bedre til å nyte i 2016.
Er det en idé for deg også?

lyn

 

 

Del

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.