Lise Askvik
Livet på Sicilia

Galt eller genialt?

Published on: desember 22, 2015 at: 20:49
0 kommentarer

Da vi flyttet hit ned til Sicilia i september hadde noen nettopp kjørt ihjel en katt i nabogata.
Selv om det er litt morbid fulgte jeg forråtnelsesprosessen med interesse.

(Fortsetter under bildene)

2015-10-02 14.46.50

Som barn på Teie gård mistet vi innimellom katter vi var glade i. Noen gikk i skogen og døde, andre fant vi under tilhengeren, traktoren og i hønsehuset. Det var skrekkelige syn for oss barna: makk og forråtnelse er naturlig, men avskyelig. Som voksen kunne jeg følge katteliket som stank uutholdelig i sola, med respekt for naturens mange måter å sørge for at alt går i sirkler. Hunden min Bisniss var meget skeptisk til den gule hankatten i det svidde gresset.

2015-09-03 09.55.43

Etter noen uker var det nesten bare skjelett og pels igjen av pus i den søplete veikanten.

2015-09-15 18.09.09

Den heftigste lukten ga seg omtrent samtidig med at vi fikk vi besøk fra Norge, av min herlige verstevenninne og familien med tvillingjenter på åtte år. Da vi tre jentene gikk tur forbi den døde katten viste jeg dem skjelettet. Noen hadde vært der og rotet i restene! Kanskje en av løshundene? Vi fant underkjeven -og stirret: så utrolig lange tenner den katten hadde!
– Og se, der er hodeskallen også!
Tvillingene rynket på nesen, men var mer nysgjerrige enn frastøtt. Dette lille underet måtte vi undersøke nærmere: Jeg trakk rene hundeposer over hendene og plukket opp både over- og underkjeven. Dette var bakteriebomber av rang. Den ene hjørnetanna løsnet, og da den lå i plasthånden min så vi at den var over en centimeter lang!
– Skal vi ta hodet med hjem, spurte jeg tvillingene.
Jentene jublet – vi må vise den til mamma og pappa!

Kraniet stank ennå litt av forråtnelse, men de der hjemme lot seg motvillig fascinere. Vi blandet knallsterke klortabletter med en liter vann. Så la vi kattehodet oppi. Eventuelle kjøttrester og bakterier skulle gå harde dager i møte.
Etter to dager med jevnlig bytte av klorvann var kraniet knallhvitt og bakteriefritt. Tenner og bein var intakt og vi hadde nå studert, stelt og snakket om katten så mye at den nesten var blitt som et familiemedlem post mortem. Pus skulle ikke dø forgjeves. Tanna ble limt fast i kjevehullet og så dro til nærmeste billigbutikk der vi kjøpte gullspray. Kraniet fikk flere gulldusjer og vips;
Vi hadde nesten laget kunst!

2015-10-02 14.46.58
Min kjære verstevenninne og familien måtte hjem etter en uke. Gullpus fikk være med tvillingene hjem til Lillesand. Kofferten med skatten forsvant på veien hjem, og vi undret oss over hva eventuelle tollere kan ha trodd og tenkt. Heldigvis dukket koffert og katt opp i Norge, så pus ble med jentene på skolen og både lærere og medelever har fått studere vidunderet.

Løskatten fra Sicilia døde ikke forgjeves. Den er blitt til både underholdning og undervisning.
Det var kanskje litt slemt å ta det hodet, kanskje pus burde fått ligge i fred. Eller kanskje det ikke var så ille når den fikk oppussing, beundring og evig liv i bytte?

I går gikk jeg forbi der katten lå igjen. Da så jeg at ryggraden fremdeles ligger igjen.
Nå lurer jeg litt på om gullspray på de ryggvirvlene kan bli til et pent halskjede…

2015-10-17 09.40.24
(not!)

Del

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.