Lise Askvik
Livet på Sicilia

Jeg forlanger Post It på do

Published on: desember 3, 2015 at: 20:31
0 kommentarer

Det er synd at alt dubbes på italiensk tv. De hadde trengt å høre litt engelsk hver dag, for nivået på engelsken her, er stort sett lavt. Nå jobber jeg som frivillig engelsklærer både for skoleklasser og voksne. Det er en veldig fin opplevelse!

Da rektor på skolen spurte om jeg kunne tenke meg å lære bort engelsk til elevene ble jeg først litt i stuss. Jeg har ingen lærerutdanning, ingen pedagogikk og egentlig ikke så mye å lære bort. Men så begynte jeg å sjekke hvor mye sicilianske voksne og barn kan av verdensspråket. De undersøkelsene ga meg motivasjon til å bidra, selv etter fattig evne. Jeg er tross alt selv i en situasjon der jeg jobber med å lære meg et nytt språk, så kanskje kunne den innfallsvinkelen brukes til noe?

Jeg må jo snakke italiensk når jeg underviser. Selvsagt snakker jeg egentlig ikke godt nok til det, men elevene forstår meg, korrigerer meg og jeg lærer minst like mye italiensk som de lærer engelsk. Vi ler av de dumme språkfeilene mine, og jeg understreker at det er viktig å bruke språket og prøver å kommunisere selv om både substantiver, verb og preposisjoner flakser hit og dit. Det må vi tåle.

Først begynte jeg å undervise femteklassen til sønnen min. Aller først slo jeg fast at barna i klassen kan et veldig vanskelig språk, nemlig italiensk. For verdens viktigste verb; «å være» heter på italiensk fem forskjellige ord, bare i presens!
Io sono
Tu sei
Lui / lei è
Noi siamo
Voi siete
Loro sono

Femteklassingene mente at dette var lett, og selvsagt er det det -for dem. Men da jeg fortalte at det var kjempevanskelig for meg og Leo fordi verbet på norsk heter akkurat det samme for alle personer, både i entall og flertall, da lo de høyt:
Jeg er
Du er
Han / hun / det er
Vi er
De er
Dere er

Og deretter var det en smal sak å forklare at engelsk ikke er like vanskelig som italiensk, men heller ikke like lett som norsk –for på engelsk er verbet likt i fire former:
I am
You are
He / she / it is
We are
You are
They are.

Dette var overkommelig. Dessuten hadde de hørt dette verbet før. Heldigvis hadde de det.
Jeg delte ut post-it-blokker til alle i klassen med ordre om å skrive ned verdens viktigst verb, på engelsk. Da det var gjort fikk alle barna i lekse å lime lappen med TO BE på do; på den måten ville de se verbet hver dag, flere ganger. De lo godt av oppdraget og jeg tror ikke alle barna har utført det riktig ennå. Men jeg vet av erfaring at post-it-på-do-trikset er genialt for daglige repetisjoner. dessuten blir barna på den måten familiens engelsklærere, for alle som ser lappen om igjen og om igjen vil lære seg verbets bøyning.

Etter en uke på do skal lappene inn i kladdebøker. Der skal de stå som fargerike oppslagsverk når de skal skrive brev. Og første brev er skrevet! Brevveksling på engelsk med Leos norske femteklasse gir en opplevelse av kontakt gjennom språk, og mestringslykken jeg ser når de har skrevet ferdig sine brev er helt rørende. Nå venter de spent på svar.

Leos femteklasse med profesoressa Maria;
Desire, Kevin, Abes, Leo, Giuseppe, Simone, Salvo, Pasquale, Salvatore, Bendetta og Carol.
(fortsetter under bildet)

WP_20151120_09_03_43_Pro

Jeg har begynt å undervise tredjeklassen på barneskolen også. Elevene er så søte her – de kaster seg om halsen på alle lærere, meg inkludert, og deler ut klemmer og suss, det er helt vanlig å gjøre. Gjerne midt i timen.
Så har jeg to voksne damer som er blitt venninner, de kommer hjem til meg en gang i uken for engelskundervisning. Francesca og Marilena lærer fort og jobber også med post-it-lapper på do. Og jeg lærer italiensk av dem. Da jeg hadde vært her i  litt over seks uker ble jeg invitert til å holde foredrag på engelsk-italiensk i nabobyen for to gymnasieklasser, om brystkreft. Det ble latter, alvor, tårer og klemmer. Jeg håper det siste ikke var i ren medlidenhet med språkføringen min.

Nå har rektor på barneskolen spurt om jeg kan undervise lærerne på skolen også. Det er jeg litt i tvil om.  Det er veldig hyggelig å bidra som frivillig, men jeg behøver jo ikke å overdrive absolutt alt jeg driver med. Så jeg drøyer med å si ja til det. Jeg tror jeg drøyer helt til i morgen.

Del

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.