Lise Askvik

Månedlige Arkiver

19 resultater

Kritikk og politikk

Noen av de mange hvorfor

Published on: november 15, 2015 at: 18:12
0 kommentarer

Meningsløsheten etter terroren i Paris, Libanon og i ethvert ufattelig selvmordsangrep, blir så enorm at det er umulig å finne ord som dekker.
Derfor må jeg formulere spørsmål som skuer etter svar.
liseparis
Hvordan rasjonaliserer du i hjerte og hode, å bryte både hellige påbud og nasjoners lover?
Hvilke følelser og tanker gir deg rett til å ta liv, mange menneskers liv?
Hvordan vokste din forakt seg så sterk at du syntes drap og frykt var den rette reaksjonen?
Hvilken tro hadde du på din egen fremtid, som 15- 18-åring, når døden var å foretrekke?
Hvordan skal dine kjære tåle lidelsene nå?
Og hvordan skal ofrene og pårørende holde ut sine liv, disse du valgte å knuse?

Hvordan har historien og politikken bidratt til å gjøre terrorsympatisørene så desperate?
Hvilke liv har vi vente dersom frykten skal bli stadig mer av vår fremtid?

Og møtte du 72 jomfruer der på den andre siden
-eller fikk du bare smertefull og bitter selvinnsikt?

Del
0 kommentarer
Kritikk og politikk

Sitter Norge i omdømmesaksa?

Published on: november 12, 2015 at: 21:45
2 kommentarer

Når mange av verdens flyktninger naturlig nok velger Norge, kan det være fordi våre politikere har bygget Norges omdømme som menneskerettighetenes land og som pengepøsende fredselskere?

støre

Det er rett og rimelig at Norge bidrar og hjelper mennesker i livsfare. Flyktninger må kunne finne nødvendig ly også her i landet. De fleste nordmenn synes også å enes om at mennesker med en mer økonomisk motivert drøm må returneres for å gi plass til de som redder sine liv.

At begge gruppene søker seg mot Norge er også en konsekvens av den fasaden norske politikere har bygget og polert gjennom lang tid. Kanskje med uvurderlig og dyrkjøpt hjelp av ett eller flere omdømmebyggende selskaper, slik som First House. Sannsynligvis fremstår Norge som mer attraktivt enn land som gir bort mindre penger og som er ærlige om egne problemer.

I Norge skal du lete lenge etter politikere som åpent innrømmer at vårt helsevesen bedriver en uhyrlig diskriminering av eldre. At deres menneskerettigheter brytes, at de ved mange -men selvfølgelig ikke alle- eldrehjem får verken den pleie, den omsorg eller den maten de gjennom menneskerettigheterklæringens artikkel 12 har krav på. At eldre tvinges til å gå med bleier inntil de veier nok til å få skiftet dem (rumpevask krever flere ansatte enn bleieskift), at hvis de skal til legen når den ukentlige dusjen finner sted må de vente en uke til før neste dusj, og at mange ansatte settes til å jobbe så raskt at ulike pasienters medikamenter stadig blir feil og farlig. At våre eldre og sterkt pleietrengende pasienter sendes ut av sykehus når de sårt trenger et døgn eller en uke til under spesialisters åsyn. Dette har omdømmebyggerne hjulpet oss å skjule. Ingen skal vite hva som egentlig foregår. Flyktningene tror nok at alle eldre får det godt i Norge. Vet vår egen befolkning nok om dette?

(Blogg fortsetter under bildene)
eldre

I Norge finnes nesten ingen toppbyråkrater som våger å kritisere eget system. I boken «Departementet» slakter forfatter Eivind Tesaker den vulgære bruken av skattemilliarder til mer byråkrati og konsulenter, fremfor investeringer i folkets behov for vedlikehold og bedre drift av våre sykehus, fengsler, veier, jernbaner, skoler, universiteter, forsvar og politi. Han har sett statens utvikling fra byråkratens utsiktspost gjennom over et tiår, og han er forferdet. Verden tror at Norge har åpenhet og transparens. Har omdømmebyggerne klart å stanse tungen på andre forferdede byråkrater?

Har du hørt en representant for det offisielle Norge innrømme at vårt barnevern er under sterk kritikk fra Europarådet – og at når eksperter søker å hjelpe så takker vi nei? Det gjelder å fortie ubehagelighetene.

Har du hørt politikere fortelle verden om den lojalitetsplikten de har trædd ned over alle våre helseansattes hoder? Den som gjør at et flertallet av sykepleierne nå opplever at det viktigere å holde kjeft om det som ikke funker, enn å bruke deres egen ytringsfrihet, hjemlet i Grunnlovens §100? Har du hørt noen fortelle hva man risikerer som varsler i Norge? Jeg tror nok omdømmebyggerne har sørget for at få utenom dem det gjelder vet noe særlig om dette. Verden utenfor har ikke peiling.

sykepleier

Du skal lytte godt før du hører en politiker innrømme at Norges bruk av glattceller har vært kritisert i flere tiår –også av FNs torturkomité. Den norske stat er sågar dømt for brudd på menneskerettighetene ved ulovlig bruk av glattcelle. Omdømmebyggerne har neppe sett seg tjent med ærlighet.

Du skal vente lenge før vi får en helseminister som innrømmer at i Norge har du som skattebetaler gjennom hele livet, ingen garanti for at staten gidder å hjelpe deg hvis du blir dødssyk av kreft. Selv om de kan redde livet ditt, kan det like gjerne hende at de vender tommel ned –slik de romerske keiserne gjorde for å avgjøre tapende gladiatorers skjebne. At du ville fått hjelpen både i Sverige, Danmark og i de fleste andre europeiske land passer litt dårlig å fortelle verden. Nye landsmenn har  mange overraskelser i vente.

At Norges regjering bare arbeider for menneskerettigheter når det ikke provoserer kineserne har vi  faktisk hørt litt om. Ja, det var pinlig da verden fikk høre at ingen fra regjeringen vår turte å møte Dalai Lama, da han kom til Norge. De risikerte jo at kineserne ville bli enda surere på oss, og våre politikere satte da hensynet til inntjening foran hensynet til menneskerettighetene. Omdømmebyggerne gjorde sikkert sitt beste dette skulle ta seg minst mulig ukledelig ut; det er kanskje plausibelt å nekte å vise en fredsfyrste litt verdighet – hvis steinrike Norge risikerte å tape en kontrakt eller to?

Dalai_Lama_(14566605561)
At tidligere NATO-motstander Jens Stoltenberg skulle få toppjobben i akkurat den organisasjonen handler selvsagt både om hans velbygde omdømme og alle pengene Norge bidrar med. Sikkert også flere årsaker. Hvor store summer har vært brukt på å bygge omdømme både for vårt land og våre politikere –i håp om at de skal kunne se frem til internasjonale toppjobber?

Det er veldig lett å argumentere for at millioner og milliarder av skattepengene går til ulike verdige formål. Hvor mye som går til omdømmebyggerne hører vi aldri noen av dem fortelle. Tvert imot er de beskyttet av politikerne, for de har lov til å ha hemmelige oppdragslister så ikke folket skal vite eller forstå hvem som er kjøpt og betalt. Så lenge de får fortsette denne praksisen får vi ikke greie på hvilke avgjørelser som springer ut av hensynet til folkets beste, og hvilke som er motivert av hensyn langt utenfor demokratiet.
Det passer nok omdømmebyggerne godt, for i mange tilfeller står deres eget omdømme for fall.

En liten gruppe flyktninger i Sarpsborg har allerede protestert og gitt uttrykk for at de synes spriket mellom det Norge de har hørt om fra utsiden harmonerer dårlig med det Norge de opplever fra innsiden; manglende Internett og flere kilometer til sentrum. Utakknemlige folk? Javisst, men hvordan skulle de vite at det perfekte Norge opererte med to ulike virkeligheter?

Selv om mange av våre eldre, dødssyke, barn, innsatte og nyankomne flyktninger ikke vil få sine menneskerettigheter respektert i Norge, har i hvert fall omdømmebyggerne gode dager. Ja, mange av dem er blitt multimillionærer på sin manipulerende klokskap.
Og for all del: Norge er et meget godt land på mange vis.
Men mye er likevel mindre bra enn det kunne og burde vært -med litt mer ærlighet og mye mindre omdømmebyggig.
Og nå kan den slå kontra; flyktninger fra ulike land tror at Norge respekterer og hjelper alle svake grupper. De har adskillig mer ubehagelige overraskelser i vente enn manglende Internett. 
Det kan bli smertefullt både for folk, politikere og omdømmebyggere.

Del
2 kommentarer
 
Skråblikk

Husker du «Blindpassasjer»?

Published on: november 9, 2015 at: 06:33
2 kommentarer

Haha! Jeg har nettopp sett en norsk science-fiction tv-serie fra 1978 sammen med sønnen min på ni år. Vi forventet å hånle. Men latteren satte seg fast – vi ble begge imponert! Nå klukk-ler vi begge av begeistring.

WP_20151105_13_32_07_Pro

Tenk at «Blindpassasjer» holder vann og har tålt tidens tann i nesten førti år! Den high-teck og sci-fi-bortskjemte sønnen min slukte alle tre episodene i miniserien på rappen; med stivt blikk og innimellom med hendene for ørene. Det var skikkelig spennende!

Så du «Blindpassasjer» da den gikk? Eller har du fått fortalt om denne norske tv-suksessen av noen som er eldre enn deg? Heldigvis kjøpte vi den på DVD før vi flyttet hit til Italia. Serien handler om fem norske romfarere en gang i fremtiden, om bord i stjerneskipet Marco Polo. De fem har besøkt planeten Rossum og de vekkes av sin dvalesøvn på veien hjem:
de har fått en blindpassasjer om bord.
Stjerneskipets kjøttkvern står åpen…og analysene viser at et menneske er blitt sendt gjennom. Ergo har
biopaten overtatt kroppen til en av mannskapet. Hvem av dem? Jason eller Gaia? Elis, Akeron eller Leda?

(Forsetter etter bildene)

WP_20151105_11_04_31_Pro

Nå er ikke all teknologien like imponerende, men både flatskjermer og fjernkontroller er med. Det er for øvrig også pipetastaturer og matlagningsteknologi vi ennå venter på. Og videofilm kommer på glass-staver! Møblene, antrekkene, frisyrene og Jasons bart er moteriktig søttitalls, men som vi vet går moten i sirkler; noe av det er høykuult også i våre dager.

WP_20151105_10_59_40_Pro
At tv-serien er laget for lenge siden kommer selvsagt også godt frem. Alle skuespillerne snakker så teatralsk at man skulle tro de sto på scenen og ikke foran tv-kameraer i en thriller-skrekk-science-fiction-produksjon. Men det er til å holde ut. Faktisk litt søtt.

«Blindpassasjer» ble  skrevet av duoen Jon Bing og Tor Åge Bringsværd og ble sendt i den norske «detektimen» som gikk på landets eneste tv-kanal NRK hver fredag kveld i 1978. Hele Norge fulgte med. I følge wikipedia ble serien også vist i de andre nordiske landene og svenskene tok helt av: «Landet med bare lusekofter har gått forbi oss med flere hundre år», skrev en av de svenske avisene. Dette var i en tid der Norge fremdeles var Sveriges lillebror både økonomisk og mentalt. Skryt fra svenskene betydde noe!

B&B
DENGANGDA: Arkivfoto av Bing og Bringsværd fra 1970

Vil du vite hvordan det ender?
Kanskje noen av disse dårlige tv-bidene fra stua vår kan hjelpe deg?
(Og hvorfor tv´en vår henger nesten oppi taket skal jeg blogge om en annen dag.)

WP_20151105_11_04_49_Pro

WP_20151105_11_04_17_Pro

WP_20151105_11_05_42_Pro

WP_20151105_11_06_31_Pro

 

WP_20151105_11_06_59_Pro

WP_20151105_11_07_43_Pro WP_20151105_11_09_59_Pro WP_20151105_11_10_09_Pro WP_20151105_11_00_28_Pro

 

 

 

 

 

 

 

 

Del
2 kommentarer
Kritikk og politikk

Våkner vi endelig opp av dvalen?

Published on: november 6, 2015 at: 14:58
2 kommentarer

Norge er i rivende forandring. Europa er i endring. Den store ytre påvirkningen er enorme folkemengder på flukt. De kan ha endret noe grunnleggende i den offentlige debatten. Endelig ser vi tegn til at både norske politikere og media begynner å kalle en spade for en spade. Det var på tide.
Hvis du så NRKs Debatten i går om flyktningekrisen kunne du se politikere som mer enn på lenge snakket fra hjertet. De konfronterte hverandre med en oppriktighet jeg ikke har sett på flere tiår. De brant for sine løsninger, for å hjelpe folk, både nordmenn og flyktninger, og de fremviste ordvalg, intensitet og et kroppsspråk som fortalte om et engasjement som Norge ikke har sett -og ikke har behøvd- på veldig lenge. Samtidig var den ellers så slu, beregnende og underkommuniserte dobbeltagendaen hos mange av de profilerte politikerne nærmest ikke å spore. Som ekstremt skuffet eks-Ap-velger var det spesielt artig å se Støre fremstå nesten som oppriktig. Selv om omstendighetene er dramatiske, er akkurat dette en befriende utvikling!

2015-11-06 14.41.25

Jeg synes å se noe av den samme tendensen hos myndighetspersoner som hittil har vært altfor usynlige i den offentlige debatten. Under gårsdagens «Debatten» på NRK twitret bla. Finnmarks politimester Ellen Katrine Hætta flere ganger sin frustrasjon og kunnskap. «Det haster også med et vedtaksapparat her på grensen #nrkdebatt @Utlendingsdir» og «3591 asylsøkere over Storskog hittil i år #nrkdebatt». Her er en politimester som oppriktig ønsker å bidra til å belyse fakta og finne gode løsninger. Vi trenger flere klartalte myndighetspersoner som ikke sparer seg av hensyn til mulige represalier, av systemhensyn eller av ren feighet.

At Telenor-toppene nå arresteres og ettergåes for medvirkning til korrupsjon i Vimpelcom-saken er et tegn på den samme utviklingen. Nå må vi begynne å håndtere også de skandalene som er så store at de synes uoverkommelige. VGs kommentator Frithjof Jacobsen har en rivende analyse av saken der han blant annet skriver: «Oppgjøret med Telenor-toppene som har hatt med Vimpelcom-skandalen bør bli så brutalt at den neste generasjonen næringslivsledere i Telenor eller andre selskaper ikke tør å ta de samme sjansene. Og politikerne og vi i pressen må bli tøffere enn de har vært til nå.»
Det er vanskelig å være uenig. Hvis Telenortoppene er skyldige.

I de åtte årene vår rødgrønne regjering satt, (jeg stemte på dem selv, begge ganger, og tar selvkritikk for det) var Norge og regjeringen i en ufattelig privilegert situasjon:

  • Norge tjente langt mer enn våre villeste prognoser for oljeinntektene.
  • Flertallsregjeringen hadde selvsagt parlamentarisk flertall på Stortinget og de fikk gjennom alle vedtak. Med flertall og alle oljepengene formet de akkurat det Norge de ønsket. (Synd de ikke ønsket å vedlikeholde sykehus, jernbane, veier, skoler, fengsler og alt annet det offentlige eier.)
  • Norske journalister er hovedsakelige røde. Mye rødere enn folk flest. Ergo ble den kritiske journalistikken ganske slapp. Og fraværende.

Korreksene manglet og de rødgrønne kunne gjøre omtrent som de ønsket med det meste.
Fordi vi hadde råd til det.
Fordi vi ingen protesterte.
Fordi det gikk bra med Norge sånn stort sett, uansett.
Som tidligere skrevet her i bloggen; Den amerikanske forfatteren Henry Bucowski skal ha sagt «privilegier du får uten å jobbe hardt (nok) for dem, vil virke korrumperende». Mye tyder på at Norges privilegier i verdensmålestokk har korrumpert mange personer i tillitsstillinger. Det er alvorlig og det må vi våge å ta opp og snakke om i rene ord.

Og nettopp den samtalen er i ferd med å starte i disse dager!
I dag sier professor Beate Sjåfjell i Dagbladet at hun «har inntrykk av at det skjer en del kriminalitet i norsk næringsliv». Transparency International har pekt på at Norge er dårligere på korrupsjonsbekjempelse enn både Finland, Danmark og Sverige. I den oljesmurte økonomien maktfolk har vi kanskje hatt råd til og mulighet til å være «litt rause». Nå er den tiden over. Festen er slutt, nå må det ryddes hos AS Norge.

At omstendighetene for dette skiftet til et mer åpent, direkte og sannferdig debattklima kommer som en konsekvens av millioner av menneskers store lidelser, er smertefullt. Men like fullt er det et gode at den nye virkeligheten tvinger flere sammfunsaktører ut av tåken.
Og medie-Norge må være på hugget nå, for vi har mye å snakke om. 

 

 

Del
2 kommentarer
 
Livet på Sicilia

Ikke alt er like herlig i Syden

Published on: november 5, 2015 at: 18:04
10 kommentarer

Det er fantastisk å tilbringe et år i Italia, men ikke alt er like rosenrødt.
Det har sin pris å forlate alt og alle. Dette er ikke noe klageskrift for jeg er 99% happy, men jeg må være ærlig om ulempene også.

1) Vi må tåle litt utrygghet. Da vi reiste hjemmefra i bil, og videre med danskebåten, visste vi ikke hva som ventet oss. Bekymringer om trafikk, teknikk, sicilianeres etikk og egen helse & fysikk måtte vi erkjenne. Men vi bestemte oss for ikke å dyrke uroen. Problemene må vi håndtere når og hvis de dukker opp. Vi forsøker ikke å kaste bort tid på innbilte utfordringer. Da taper vi bare masse energi på veien, og det er jo kraft vi vil komme til å trenge når ekte problemer dukker opp.

(Fortsetter under bildene) 

2015-09-09 18.32.57
2) Det koster å reise fra sine kjære. Det var litt sårt og rart å ta avskjed med de folkene vi omgås og er glade i. Og jeg synes det var veldig synd at P4 valgte ikke å fortsette med programmet Meggene bare fordi jeg er borte i ti måneder. Men jeg erkjenner at dette er ledelsens suverene rett. Jeg mener uansett at Norge trenger et kritisk meggeblikk på offentligheten og på myndighetspersoner som tar seg til rette på folkets bekostning. Det var leit å reise fra mine skjønne P4-kolleger, familien, naboer og venner. Sårt å forlate sjefmegga og min åndsmor Astrid Gunnestad. Men vi to har møttes hver gang jeg har vært hjemme hittil, mens min egen familie har jeg bare så vidt møtt. For noen uker siden holdt Astrid og jeg meggeshow for Parat Media, med ståk og ståhei – og sjampis på hotellrommet etterpå. Mange av våre nærmeste har allerede fylt opp ballkortet, så besøkskalenderen dette Italia-året er stappfullt. Noen uker alene må vi også ha.

3) Dyre forsikringer. Hvis du én gang i livet skal sørge for å ha gode -og dobbeltgode- forsikringer, så er det mens du bor utenlands. Reiseforsikring de første 60 dagene får du til helt ok pris. Det er prisen på det resterende som er bøygen. Vi betaler over 20.000 kun for den. I tillegg til helsedekning gjennom Norges EØS-tilknytning og HELFO-beviset vi har med, har vi både medlemskap hos Luftambulansen (hatt i 20 år) og vi har kjøpt privat helseforsikring hos Bafo, som gjelder både i Norge og i Europa. Dessuten har vi ulykkesforsikring, hundeforsikring, ekstra både for bil, barn og huset hjemme. Kanskje er det penger ut av vinduet, kanskje blir det redningen om noe alvorlig skulle oppstå.

4) Å leie ut huset hjemme er både litt gøy og litt skummelt. Du kan tro det var en enorm drittjobb å rydde gjennom absolutt alt jeg og vi har fylt huset vårt med gjennom 15 år! Jeg fikk god grunn til å kaste, gi bort og selge. I tillegg var det vanskeligere å få de leieboerne vi ønsket, enn vi hadde regnet med. Av de fire soverommene vi har nærmest i hver sin ende av huset- står fortsatt ett tomt. Så hvis du kjenner en som kunne tenke seg å bo på lystige Leirsund i kollektiv frem til juli for kr 5500,- alt inkl, i stort hus med to eller tre andre, rolige og hensynsfulle mennesker, så rop ut!
Den siste uken før vi dro satte vi sammen et hyggelig kollektiv og siden en av våre skjønne leieboere er proff renholder, hører vi at huset stort sett er strøkent. Vi er heldige og trygge på at huset er i de beste hender.
2015-07-12 16.43.58Home, sweet home <3

5) Uheldige hendelser. Joda, vi ble frastjålet våre tre klissnye sykler her nede etter bare to uker. Og det fra vår egen bakhage, kun to meter fra kjøkkendøra! Enda hver og en av dem var låst. De snakker om at sicilianske lommetjuver skal være så sjarmerende. Jeg tviler! For å anmelde måtte jeg kvinne meg opp og møte opp hos siciliansk politi. Jeg gruet meg til det. Men det gikk bedre enn forventet! Etter en halvtimes venting ble det min tur, og den unge betjenten var både hyggelig og grei. Jeg klarte å forklare meg forståelig på mitt umodne italiensk. Han mente det nok hadde vært en skurk her en dag vi ikke var hjemme, at han må ha hoppet over gjerdet, klippet opp låsene og rasket med seg alle syklene inn i en varebil. Og det kan godt hende. Heldigvis ordnet forsikringsselskapet vårt opp så vi skal kjøpe nye sykler bare vi får skiftet lås på uthuset i hagen.

6) Vi må tåle å være idioter!
Når du verken kan språket, de uformelle reglene eller hvem som er handelsminister i landet, ja da må du tåle at folk ler av deg. Vi jobber med saken.

2015-09-05 15.46.43FAMILIEN DUST

7) Euroen er pokker så dyr nå! Da vi var her på besøk i september i fjor kostet én euro rundt seks kroner. Nå koster den rett under ti. Litt av et prishopp. Men vi klager ikke, for ennå er det meste billigere enn i Norge. Og når euroen er dyr kjøper vi mindre av alt. Det var en av målene mine da jeg reiste ned hit; mindre shopping, mer lesing.

Det finnes sikkert flere ulemper også, noen jeg ikke kommer på. jeg ser ikke nytten av å fokusere for mye på dette. Det gjelder å akseptere minusene og konsentrere seg om fordelene her i livet.
Det er ihvertfall ingen giftige eller farlige slanger, edderkopper eller insekter her på Sicilia. Bare noen søte maur, men de skal jeg fortelle deg om i en senere blogg.

Del
10 kommentarer
Livet på Sicilia

Hva må til for å flytte utenlands et år?

Published on: november 4, 2015 at: 19:35
9 kommentarer

Flere har spurt oss om det har vært mye jobb å flytte utenlands et år.
Og hvor vanskelig er det å få det til, egentlig?

Vi er veldig heldige som får bo her på Sicilia. Det er et privilegium, og ikke noe alle «bare kan gjøre når som helst». Ikke vi heller. Det krever både flaks og noe innsats, pluss at du bør spare litt penger på forhånd, hvis du ikke skal jobbe der du flytter til. Men for mange er dette en helt reell mulighet!

Det aller første du må ha er lyst til å reise. Lyst på et år utenlands, med eller uten familien, med kjæresten, bikkja eller alene. Fordelene er mange, noen er opplagte for de fleste, mens andre er mer diskutable. Og ja, det følger selvsagt også noen ulemper med.

La oss ta ti fordeler i dag, så tar vi ulempene i morgen:
1) Du får en ny nærhet til dem du reiser sammen med. Vi skaper oss nye opplevelser, minner og erfaringer som knytter oss nærmere hverandre. Samholdet i familien er styrket. Når jeg gjør lekser sammen med Leo, både norske og italienske, lærer han meg nye italienske ord og jeg får frisket opp femteklassekunnskapene. Akkurat nå gjennomgår vi norske fylker. Visste du at Hedmark har 22 kommuner og at det høyeste punktet i Østfold er bare 300 moh?

2) Det opplagte: du kan velge deg akkurat det landet du vil. Verdenskartet er din meny! Hvis du elsker sol og varme så flytt sørover, og hvis du elsker vinter og snø så sjekk ut for eksempel Alaska. Vi har valgt Sicilia bla. fordi vi vil ha et år uten snø og vinter. Også har vi alltid drømt om å ha basseng… Det har vi nå! Mannen min Espen starter hver eneste morgen med et bad. Vi nyter vannet, både synet av det, å bade i det -ja til og med å rense bassenget- er en fryd. Dessuten holder havet noen hundre meter nedenfor huset fremdeles 22 grader. Vi badet senest nå fredag.
Hjemme bor vi med åker og eng på alle kanter. Her ser vi ut over en sitrolund på den ene siden og ned på Middelhavet på den andre.
(Fortsetter under bildene)

 

 

2015-09-22 06.54.04SOLOPPGANG: Over sitronlund og nabohuset vårt her på Sicilia.

3) Du behøver ikke å koste på dere ferie på lenge! Hverdagen byr på så mye nytt at det holder å reise en tur i nabolaget. Eller i vårt tilfelle: rundt på øya.
Dessuten får du mer hvile. Hverdagen uten så mange plikter og bekjente gir mer rom for stillhet.

2015-10-25 13.53.51RETT UT: Phu, tid for hvile  i sola!

4) Du får ikke bedre mulighet til å lære et nytt språk enn ved å høre det over alt, hver dag. Språk kommer alltid til nytte. Leo kan mer enn lærerne sine i femteklasse, og jeg litt mer enn Leo. Derfor har jeg begynt å undervise som frivillig på landsbyskolen her; når jeg lærer dem engelsk lærer de meg italiensk. Det er veldig gøy og elevene lærer fort!

2015-10-28 10.27.22
17-ÅRINGENE «MINE»: Gøy å være lærer for denne gjengen! ( I gaveposen hadde de lagt nydelige, italienske dikt de hadde skrevet av store forfattere til meg <3 )

5) Du utvider horisonten: nye omgivelser gir nye tanker.

6) Du blir kjent med deg selv, og dine nære, på en ny måte. Du møter nye mennesker, lærer om nye måter å tenke på, å uttrykke seg, å omgås, ja – nye måter å leve livet på. Mye vil også være akkurat likt. Vi mennesker har både mye til felles, og store ulikheter. Det er spennende å utforske disse! Vi ler av de mange italienske gestene; feks å skru pekefingeren mot kinnet som faktisk betyr «fest i munnen» -altså å spise noe godt!

7) Du må sannsynligvis rydde grundig i hus og eiendeler før du reiser: det var litt av en wake-up-call for meg! Jeg innså hvor utrolig mye jeg har av alt, så jeg bestemte meg for nærmest å ha kjøpestopp dette året i Italia. Ikke trenger jeg noe mer, og ikke har vi plass til å ta det med hjem heller. Så langt har det gått helt greit. (Har dog måttet kjøpe litt saker til huset vi bor i; salatslynge, vaskeutstyr mm).

8) Du får muligheten til å se livet ditt «utenfra». Når du sitter i utlendighet kan din norske hverdag ta seg litt annerledes ut; noe tar seg bedre ut på avstand, mens annet vil fremstå som klart for endring. Jeg har begynt å sette veldig pris på at nordmenn ikke kaster søppel vilt omkring seg. For det gjør de her – faktisk så mye at vi tre nordmenn arrangerer vår egen lille Rusken-aksjon i gata vår en gang i måneden. Forbipasserende i bil får seg til å kaste alt fra sigarettesker til vannflaksker, plastposer og alskens dritt. Noen innfødte stirrer forskrekket på oss der vi fyller søpplesekkene med gateskrot, mens andre applauderer og roper «brava»!

2015-10-10 10.06.32NYTTIG  ØVELSE: Å skifte litt perspektiv på livet kan være både smart og godt.

9) Du får et år i en ny bolig. Å bytte hus har gjort meg mer bevisst på hva som fungerer og hva som ikke fungerer så bra hjemme. Visste du for eksempel at du kan snike deg rundt i et murhus uten at huset gir fra seg en eneste lyd? I Norge knepper og skriker det i planker og skjøter, og sånn må det være i vårt klima. Men murhus blir også kalde og rå når gradestokken ligger rundt 10 i otta. Så i går kjøpte vi oss en blåseovn for å tørke og varme opp morgenluften. (Vi har leid oss hus med peis, men det tar litt for mye tid å fyre opp om morgenen.) Du finner leiehus på nettet i omtrent alle land. Du kan jo starte drømmen med å søke litt og se hva som dukker opp. Vi har leid ut vårt eget hus hjemme. Det var nødvendig for at dette skulle gå, rent økonomisk.

2015-10-16 09.02.20
NYTT  LIV: Kunne du tenke deg et år i et sånt hus?

10) Et år utenlands gir deg faktisk mulighet til å være sammen med folk du er glad i over lengre tid. Vi har leid et hus med ekstra soverom for være sammen med familie og venner som kommer på besøk. Jeg har riktignok tatt det ene som bloggerom nå, og Espen har sitt jobbkontor på et annet, men det kan ryddes unna så vi får gjester som kan bo her i dager og uker. Når vi besøker hverandre hjemme blir samtalene ofte avbrutt og korte. Hvis du liker lange samtaler og avslappet samvær er det godt å ha flere dager på seg. Litt irritasjon og gnisninger hører også med til opplevelsen.
Om hundre dager er alt det glemt. Og bare de gode minnene sitter igjen.

Kunne du tenke deg et utenlandsår?
I så fall hvor ville du reist?

Del
9 kommentarer
 
Kritikk og politikk

Stakkars, arme Telenor-topper!

Published on: november 3, 2015 at: 12:21
4 kommentarer

Huff, så leit at både politikere og media plager Telenors tidligere konsernsjef John Fredrik Bakmaal bare fordi han er blitt surret inn i Vimpelcom-affæren. Det er sikkert ikke så lett å tjene milliardsummer på telefoni i Usbekistan!

Baksaas1
Hvis Bakmaal og ledergruppen hans -i det delvis Telenor-eide Vimpelcom- har måttet betale 1,7 milliarder kroner til presidentdatter, motedesigner og popstjerne Gulnara Karimova, så har de sikkert hatt gode grunner. De skulle jo tjene enda flere milliarder. Tenk, i 2012 klarte de å øke Vimpelcoms inntekter med 99 prosent. Hurra! Så glade både presidentdatteren og Telenors aksjeeiere (blant annet folket og staten) må ha blitt.

Det var kanskje litt synd for konkurrenten MTS at de gikk konkurs like etterpå, så millioner av kunder strømmet over til Vimpelcom. Men de klarte tydeligvis ikke å drive selskapet sitt like bra, så da kan de ha det så godt. At mennesker skulle forsvinne sporløst, og utløse internasjonale etterlysninger gjennom Interpol, i etterkant av den norske mobilsuksessen -samt at det dukker opp enda en Telenor-relatert korrupsjonsetterforskning i Gibraltar- er sånt som skjer.

(Artikkel fortsetter under bildet) Gulnara Karimova; både vakker og rik.

Gulnara_Karimova (1)

Jeg må si jeg blir litt sint når jeg tenker på den omsorgsløse varsleren som kalte seg «VIP Whistleblower». Tenk, han eller hun sendte en detaljert liste over utbetalinger med både banknavn og beløper til det norske næringsdepartementet. Det var veldig dumt gjort, for det stilte både Bakmaal og Telenors styreleder Daasen i et uheldig lys. Varsleren skrev også «Usbekistan ser ikke ut som en isolert og enestående sak, men indikerer hvordan Vimpelcom og Telenor har drevet i land i det tidligere Sovjetunionen.»
Så smålig! Selv om det er sant, så er det jo så langt unna Norge at hvem bryr seg egentlig?

VimpelCom_logo

Direkte pinlig ble det da konsernsjefen og styrelederen ble innkalt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for å forsvare suksessen sin. Der svarte de to som best de kunne. Og i pressemeldingen forsikret Telenor at de under høringen redegjorde for all kunnskapen de hadde om saken.
Men det bør jo være grenser for hva de folkevalgte skal kunne spørre og grave om!
question-685060_640

Alt dette bryet til tross, det var ikke nok for politikere og media. Neida, nylig har en eller annen gjøk lekket mer info så den nye næringsministeren vår, Monika Mæland, har fratatt styrelederen jobben bare «fordi hun ikke har tillit til ham»!? Er det så viktig også nå?
Vi hadde åtte, behagelige, rødgrønne år der oljeøkonomien var så velsmurt at ingen behøvde å måtte stå til rette for noe som helst. Skal vi liksom ikke ha det sånn lenger heller?

Det er jo ikke noe rart at Bakmaal holdt tilbake info fra det norske Stortinget. Lojaliteten til utenlandske etterforskere er selvsagt viktigere enn den til gjengen på Løvebakken. Synes ikke næringsministeren at man må få lov til å bruke taushetsplikten til å være taus når det passet så godt som i nettopp Vimpelcom-saken?

Heldigvis har Telenor sin egen etikk-bouns på 1,7 millioner kroner -som heder «for etterlevelse av selskapets etiske retningslinjer». Det er klart man er nødt til det, for hvem gidder vel å være både flink og etisk med en grunnlønn på bare 5,5 millioner? Heldigvis fikk Bakmaal denne bonusen noen dager før han skulle forklare seg for Stortinget. Den forklaringen satte jo resten av ledelsen i Telenor så stor pris på; faktisk hele 1,7 millioner kroner.
Tenk, en korrupsjonsmistanke, du!

Heldigvis har Bakmaal og styrelederen mange gode, nære venner og kontakter i øvre sjikt. Jeg setter min lit til at de vil hjelpe vår to helter å unngå rettssak, konsekvenser og -Gud hjelpe meg- å måtte betale tilbake noe av deres velfortjente lønn og bonuser.
Det skulle tatt seg ut.

 

 

 

 

Del
4 kommentarer
Livet på Sicilia

Hvor farlig er løshunden utenfor porten min?

Published on: november 2, 2015 at: 19:31
0 kommentarer

Her på Sicilia reker mange løshunder gatelangs. I begynnelsen var jeg litt redd, for her finnes både rabies, lus, hjerteorm og alskens parasitter. Ville det være trygt å ta med den lille hunden vår Bisniss, utenfor porten?

2015-10-17 09.40.13

Den første dagen våget vi oss bare femti meter ned i gata. Jeg var klar til å springe hjem hvis en aggressiv løshund skulle dukke opp. Men ingen skabbete kjøter var å skue.
Dagen etter gikk vi tohundre meter. Da møtte vi den første: ei mørk bikkje med høy hale og stirrende blikk. Jeg visste at det ikke ville lønne seg å oppføre seg som et byttedyr og rømme. Men Bisniss var overhodet ikke redd, han ville hilse på. Det var utelukket!
Jeg strammet båndet og fikk den hvite dotten min på plass. Lausbikkja skjønte tydeligvis tegningen for den sendte aggresjonsdempende signaler med bøyd hode, lav hale, slikk rundt munnen og så vendte den kinnet til oss og så vekk. Jeg var lettet. Og takknemlig for at den var så grei. Løshunden gikk i bue utenom oss, passerte og luntet vekk.
Phu, hvis alle løshunder var like uinteressert i folk som denne, ville vi ikke få mye trøbbel.

Vi møtte den samme hunden flere dager på rad. Ganske snart fikk den navnet Laban, der den reket omkring på egenhånd. Laban så ut til å være i grei form, uten eier, halsbånd og synlige skavanker. Den unngikk oss hver gang, og snart møtte vi flere andre løshunder som oppførte seg likedan. Har de hatt dårlige erfaringer med folk siden de er litt sky? Jeg snakket med vennlig stemme til ham hver gang vi møttes, og snart så jeg at Laban var jente! Ergo fikk hun hete Labanella, det høres italiensk ut! Bisniss vil gjerne hilse på henne, men hver gang han nærmer seg «smiler» hun med en tanngard som viser at hun er klar til å smake norsk hund. Bisniss tar meldingen og holder seg unna. Labanella får være i fred.

(fortsetter under bildet:) Labanella flekker tenner.

2015-10-27 16.15.15
Hundehold på Sicilia er tilsynelatende noe ganske annet enn hjemme i Norge. Mange hunder bor alene, utendørs bak høye gjerder og låste porter, der de vokter høstforlatte sommerhus. Naboer gir dem mat og det blir ikke kaldt her, så de klarer seg. Men hva om hundene trenger helsehjelp? Og hva om de rømmer? Jeg lurer på om Labanella er en vokterinne som har rømt fra oppdraget for å leve i frihet.

Det har overrasket oss å se at nesten ingen sicilianere går tur med hundene sine. Men de fleste som har hund, har to stykker. Bikkjer er flokkdyr og sånn får de selskap i hverandre. Bak mange porter hopper gjallende hunder frem når vi går forbi. Oppdemmet hunde-energi får full utløsning og Bisniss tar det med største ro. Det gjaller og gjør sånn fra hus til hus, at de som er hjemme i huset vårt bare kan følge lyden fra nabolagshundene for å vite akkurat hvor vi befinner oss.

(fortsetter under bildet:) Bak hver annen port vokter en hund eller to.

2015-09-15 18.19.11

I går gjorde vi et nytt bekjentskap. Bisniss og jeg var på vei ned til stranda da to store løshunder med hvert sitt halsbånd kommer rett mot oss. En han og en hun; enda to vokter-rømlinger? Ingen viste tegn til aggresjon, men de siktet seg heller ikke inn på den vanlige omveien. Disse to hadde ett mål: Bisniss. Han er liten men tøff, og han ville også absolutt hilse. Det var langt hjem og jeg hadde godt med godbiter i lomma i tilfelle jeg måtte iverksette avledningsmanøver. Jeg lot det stå til.

(fortsetter under bildet:) Bisniss møter to løshunder

WP_20151101_10_44_17_Pro

WP_20151101_10_44_44_Pro

WP_20151101_10_46_38_Pro

Dette møtet gikk veldig fint!
De to store begynte jeg straks å tiltale som Bonnie &Clyde. De logret og viste vennlighet på alle vis. Etter fem minutters hilsing og rumpesnus måtte vi vider, og da slo de to like greit følge med oss. Ned til stranda. Opp gjennom utsiktsveien. Over jernbanen og forbi edderkopphuset. Det var ganske gøy å ture av gårde med Bisniss i bånd og Bonnie & Clyde svinsende omkring oss. Jeg følte meg som rottefangeren av Hameln, Bisniss spratt lykkelig omkring med en fart og en energi jeg ikke har sett på lenge. Kanskje han har lengtet etter selskap av artsfrender? Bonnie ga seg etter en stund og la seg rett ned. Men Clyde ble med oss i hele fire kilometer, helt hjem til porten!

(fortsetter under bildet:) Bisniss får følge helt hjem

WP_20151101_11_11_17_Pro
I dag, da vi skulle gå morgentur, spratt Bisniss utenfor og håpet nok å møte sine nye venner. Da var selvsagt ikke å se. Nå skal vi straks ut og gå kveldstur i det lune sydenmørket. Kanskje dukker de opp fra et portrom med viftende haler? I så fall skal jeg vurdere om jeg våger å klappe en av dem.

***

 

I tillegg til to nye bekjentskap fikk vi også et dramatisk syn på stranda er Middelhavet kastet seg rasende mot den vanligvis så idylliske stranda vår.

 

WP_20151101_10_52_51_Pro

 

Og her er «edderkopphuset»

WP_20151101_10_39_09_ProWP_20151101_10_39_05_Pro

Del
0 kommentarer
 
Kritikk og politikk

La maktmisbrukere steke i sitt eget fett

Published on: november 1, 2015 at: 19:19
22 kommentarer

 

Når omfanget av en skandale blir stort nok mister både media og politikerne orienteringsevnen. Det begynner å bli mange samfunnstopper som tar seg til rette på bekostning av folk flest. Og i Norge slipper mange unna konsekvensene, for kravet om korreks smuldrer vekk.
Men ser vi nå små tegn til endringer?
stortinget

For å illustrere, her er noen saker som burde fått alvorlige, juridiske konsekvenser for de ansvarlige:

1) Konsulentfirmaet McKinsey anbefalte i en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet i 2008 en sammenslåing av Oslo-sykehusene fordi det ville gi bedre pasientbehandling og en innsparing på 900 millioner kroner.
De hadde ikke peiling på hva de snakket om.
Resultatet er hittil drøyt 6 milliarder i underskudd (hvor av 3 milliarder er brukt på konsulenter!) ødelagte arbeidsmiljøer, unødig pasientdød (!) og alvorlig kritikk fra Riksrevisjonen.
Men verken helseministeren, ansvarlige byråkrater eller villederne i McKinsey har måttet ta konsekvensene.
Hvis ikke dette er en forbrytelse mot samfunnet, skattebetalerne, pasientene og de ansatte – hva er det da?
* Slakt av OUS-prosessen

2) Gjørv-kommisjonen gjennomgikk politikernes unnlatelsessynder etter den mest dramatiske etterkrigshendelsen i Norge; massedrapene ved regjeringskvartalet og på Utøya.
Daværende fornyings- og administrasjonsminister fra Ap Rigmor Aaserud innrømmet at hun ikke engang visste at ansvaret for sikkerhetsarbeidet i regjeringskvartalet var hennes.
Hvor innsikstløs er det lov å være som statsråd i Norge? Hun ble med statsministerens velsignelse lov å bli sittende som minister i regjeringen.
Hvis ikke dette var en av de alvorligste tjenesteforsømmelser i nyere tid, hva var det da?
* Historisk kritikk

3) Da Jens Stoltenberg ledet sin første regjering (17. mars 200 – 19. okt 2001) kuppet han og en eliteklikk i Ap partiets landsmøte, og hasteinnførte den største omleggingen av norsk helsesektor med sin Helsereform.  Den bygget på inntjenings- og produksjonsprinsipper fra industrien (New Public Management); behandling byttet navn til «produksjon» og pasient ble til «biomasse». Fra da av gjaldt det å produsere frisk biomasse så sykehusene skulle tjene mest mulig penger og unngå underskudd. Mørkeblå politikere som George Bush og Margareth Thatcher favnet prinsippene, med fatale konsekvenser for det britiske helsevesenet. Ap brøt både regler og demokratiske tradisjoner for høringsfrister; istedenfor år, ble høringsfristen satt til sju uker.
Til protester fra alle småpartiene, men med støtte fra Høyre og Frp, ble reformen vedtatt 6. juni 2001.
Fra helsekretser hevder flere at Jens Stoltenberg burde vært stilt for riksrett for denne reformen som har vist seg å gi ekstremt ødeleggende og dødelige utslag for mange pasientgrupper og helsefagmiljøer.
Hvis ikke dette var udemokratisk maktmisbruk, hva var det da?
* Boken Helsesviket om prosessen omkring innføringen av Helsereformen

Nå kan den stadig rullende Telenor-korrupsjonsskandalen vise seg å være verre enn antatt; har toppene Jon Fredrik Baksaas og Svein Aaser løyet for Stortinget i høring om Vimpelcom? I så fall er det ytterst alvorlig.
Men denne saken har tatt en ny vending: Næringsminister Monica Mæland har ikke tillit til styreformann Aaser og derfor har han måttet gå med umiddelbar virkning. Vi ser handling fra politikerne!
Transparency International viser i sin korrupsjonsindeks at Norge har et mer utbredt korrupsjonsproblem enn våre naboland Danmark, Finland og Sverige. Hvis Telenor-toppene virkelig er involvert må vi kunne forvente en straffeprosess.

Hva er det som gjør at altfor mange mennesker med makt, privilegier og status føler seg berettiget til å ta seg tilrette? Finnes det en felles forklaring på hva som skjer når Justin Bieber synes det er greit å trampe av scenen på grunn av en vannflekk? Når First House synes det er helt rimelig at Telemarks skattebetalere skal koste på dem både unødig luksus og softis med strø? Når våre øverste helsemyndigheter synes det er helt ok å spare penger ved å nekte dødssyke skattebetalere livsnødvendig medisin?

Den amerikanske forfatteren Henry Bucowski skal ha sagt «privilegier du får uten å jobbe hardt (nok) for dem, vil virke korrumperende».
Kanskje det er på tide stille nye krav både til innsatsen og etikken hos noen av samfunnstoppene våre?
Hva synes du?

Del
22 kommentarer