Lise Askvik
Kritikk og politikk

Pasientenes eller økonomenes helsevesen, Bent Høie?

Published on: november 25, 2015 at: 15:13
1 kommentar

Denne kronikken skrev jeg til VG og fikk antatt 29. okt. Den skulle vært på trykk innen en uke, men de har utsatt, og nå har det skjedd så mye at jeg har bedt dem om å la være. Jeg er likevel sjeleglad, for saken ser ut til å løse seg for de lungekreftsyke! For denne gang.
Problemet vil dog gjenta seg når neste, dyre immunpreparat kommer på markedet. Dagens mekanismer ivaretar ikke pasientens behov for mens byråkratiet jobber, nektes døende folk nødvendige medisiner.
Og VG står fritt til å somle vekk kronikker; redigering er medienes nødvendige privilegium.

benthøie

Når helseministeren sier han skaper «pasientens helsevesen» er det uforståelig at han forsvarer å nekte dødssyke kreftpasienter livsforlengende medikamenter fordi prisen ikke er lav nok.

Immunterapi er fremtidens medisin. De utgjør et paradigmeskifte i kreftbehandlingen. For 1000 til 1500 norske lungekreftpasienter med spredning er gjennombruddsmedikamentet Nivolumab forskjellen mellom snarlig død og håpet om et halvår, kanskje flere års, forlenget levetid. For andre gang er deres håp blitt avslått, med helseministerens velsignelse.

Kreft tar ingen pause, men det gjør forhandlingene om pris og avtalerammer for medisinen. Statens Legemiddelverk er sendrektige i sine beregninger av pris kontra effekt. Høie sa på TV2 den 22. okt. at han støtter Beslutningsforums andre avslag fordi «dokumentasjonen ikke er god nok». Det er med respekt å melde rent vrøvl. Markedsføringstillatelsen foreligger og medikamentene er å få kjøpt hos privatklinikk i Norge. I Danmark fikk pasientene tilgang til offentlig betalt Nivolumab i september. Effekten tviler ingen på, og lite tyder på at medikamentene blir dyrere for Norge enn for Danmark. Men viljen til å betale er klart mindre i Norge. Og kynismen større.

Liv er tid. Steinar Aamdal, professor og kreftlege ved Oslo Universitetssykehus, er en av mange leger som fortviler. Det er forståelig. Hvordan skal våre helsearbeidere forklare døende pasienter at de kunne fått hjelp, men at byråkrater og helseministeren synes det er bedre å spare kroner enn å spare liv? Mange norske pasienter får dyrere behandling enn de 1,1 millionene immunterapien koster per i dag. Urettferdigheten er grotesk. At kreftpasientene utgjør 17% av pasientmassen men får under 10% av medikamentbudsjettene er også uforståelig.

Høie påstår stadig at medisinprisen er for høy. Det har han sannsynligvis rett i. Men at hans forhandlere ikke er bedre skal ikke dødssyke nordmenn betale prisen for! Dette er både uanstendig og en krenkelse av deres menneskerettigheter (art 12). En midlertidig ordning for disse pasientene må på plass nå, slik Støre ble presset til for Ipilimumab til føflekk-kreftpasientene.

Høie er indignert og skylder på medisinindustrien; de gir ikke gode nok rabatter. Det er sikkert sant, men det undrer meg at en blå regjering, som alltid har støttet marked fremfor stat, synes det er så vanskelig å forholde seg til normale markedskrefter når det er de som skal betale for varene. Høyre kunne selv for lengst besluttet mer statlig medisinsk forskning, og prisproblemet ville vært mindre. Men Høyre satser på mer privat helseindustri i Norge, og prisproblemet vil vedvare. Når det koster milliarder å utvikle ett preparat må selv Høyre være villige til å betale prisen. Medisinindustrien må også strekke seg, men ansvaret er Høies. Han må finne finansieringsordninger som ikke gjør dødssyke nordmenn til forhandlingsgisler. Fellesnordiske forhandlinger, kreftfond og andre ideer er blitt presentert. Immunpreparatene blir flere og flere, nye løsninger må finnes.

Det er sjeldent nyttig å sette svake grupper opp mot hverandre, men det er unaturlig ikke å se to grupper i akutt livsfare, i sammenheng nettopp nå. Selvfølgelig har Norge råd til å hjelpe flyktningene. Mange er ankommet landet og finansieringen vil vi finne, med summer på titalls og hundretalls milliarder. Sånn må det være. Det ufattelige oppstår når nordmenn i livsfare, som har betalt skatt gjennom mange år, blir nektet livsnødvendig, statlig hjelp! Til tross for deres bidrag til felleskapet. Til tross for at den absolutt samlede makspris er 1,5 milliarder -sannsynligvis bare en brøkdel. Hvis ikke våre skatteinnbetalinger skal sikre oss hjelp når vi befinner oss i ytterste nød, hvilken tillit kan vi da ha til staten – og til deg, Bent Høie? Kanskje er det nettopp dette du vil; skremme oss vekk fra det offentlige helsevesen og inn i private ordninger? Vel, jeg må si det virker. Dette er skremmende.

For hver dag som går uten at norske pasienter får tilgang på medikamentene taper Norge; Kreftsyke mister helse og liv, pårørende mister håp og livsmot, norsk helsevesen mister verdifull erfaring med fremtidens medisin og mange mister troen på politikerne. Har vi råd til dette?

Bent Høie, jeg etterlyser din vilje til å se helseministerjobben som et ansvar for hver enkelt pasient, ikke bare som en vokter av helsekroner og byråkratiet. 1500 dødssyke nordmenns liv avhenger nå av din handlingskraft. Så hvor ligger din lojalitet?

Mer om saken kan du lese i Dagens Medisin. 

Del

Kommentar (1)

  1. Og sent i går kveld vedtok endelig det sendrektige Beslutningsforum for nye metoder at immunpreparatene skal innvilges – også til norske pasienter. Vi jubler over avgjørelsen selv om den kom ulovlig sent. Akkurat som med medikamentete Ipilimumab og Perjeta. Og ennå venter vi på flere. Sykdom tar ingen pauser selv om byråkratiet gjør det!
    Les mer her: http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/11/25/nye-kreftmedisiner/

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.