Lise Askvik
Livet på Sicilia

Vi har høstet grønne sitroner i dag!

Published on: november 22, 2015 at: 19:28
4 kommentarer

Rett overfor huset vårt her på Sicilia ligger en diger, vakker og økologisk drevet sitronlund, med masse frukt. Oppsynsmannen Salvatore er blitt en venn som stadig bringer oss hyper-kortreiste sitroner.

I dag fikk jeg, Leo og Espen være med arbeidslaget hans å høste sitroner, fra de flere hundre trærne som bærer frukt både to og tre ganger i året. Vi var med å rense et titalls av dem, det ga en idé om den lange veien hver enkelt sitron må gjennom før den ender på norske bord. Den friske duften av sitroner henger ennå i nesen.

GRØNNE og modne sitroner!
(Blogg fortsetter under bildene)

WP_20150114_07_04_35_Pro

Hver eneste dag er Salvatore Sitron -som vi kaller ham- innom og ser til trelunden. Han sjekker at vanningsanlegget henger fint fra tre til tre, og at det sprer nødvendig fukt og naturlig gjødsel til hvert av dem. Han ser at hvert tre er friskt og uten angrep av insekter eller sopp, og han sier vennlig at frukt som henger utenfor gjerdet er gaver til forbipasserende. Inn i lunden er det vanligvis bare han som får gå.

Der inne vokser også klementiner, et hjørne av plantasjen er satt av til julefrukten. Selv om sitrusfruktene fremdeles er mest grønne, har de vært modne i over en måned. Og ja, de er spiselige. Da vi fikk våre første kilo med grønne klementiner ble vi ganske skuffet. Helt frem til Salvatore overbeviste oss om å prøve dem. De var søte og herlige! Sitronene er syrlige og friske, men ikke umodent bitre. Først en uke etter at vi får de grønne fruktene i hus skifter de farge. De gule sitronene og de oransje klementinene vi finner i norske butikker har forlatt sine hjemland som grønne og fått farge først under transporten.

2015-11-22 13.51.26

Ved dagens høsting var Espen helt klart den flinkeste av oss. Først måtte vi lære hvilke sitroner vi måtte plukke og hvilke som skulle bli hengende. De mellomsmå og små fruktene måtte bli. Bare de store fikk vi ta. Sesongens avling er forresten svært god! Espen plukket som om han ikke skulle ha gjort annet i hele sitt liv, til tross for at hver enkelt sitron var en gjenstridig stabukk, som hang så hardt på treet at Leo måtte røske og slite for å få dem av. Fem-mannslaget som utgjorde de proffe, sicilianske plukkerne hadde hver sin tang sin de klippet stilkene med. De tilbød oss å låne tenger, men vi avstod. Det ville bare ha sinket oss alle. Fagfolk er fagfolk, og vi er bare amatører, så vi slåss heller litt for hver frukt.

JOBBFELLESSKAP: Espen og Salvatore med deler av arbeidslaget.

WP_20150114_07_53_47_Pro
Etter en times tid hadde Espen alene fylt opp hele elleve bøtter! Det pludrende, hurtigplukkende, trivelige arbeidslaget tittet anerkjennende bort på ham. Leo og jeg spratt omkring og plukket litt mindre målrettet og mer nytelsesorientert. Inntil Leo fikk i jobb å bære tomkasser. Han klarte hele seks på likt, mens han voksne som egentlig var lagets kassebærer kun tok fire! Stolt og sliten arbeidskar på ni år smilte fornøyd av egen innsats.

WP_20150114_07_08_25_Pro
Hunden vår Bisniss trippet omkring i kløverengen under trærne og holdt oppsyn med oss alle. Han forsøkte etter fattig evne å unngå de aggressive borrelås-plantene som vokser så godt her. I den krøllete pelsen hans finner de godt grep, og Bisniss blir helt desperat. En stund gikk det bra.

Da vi tre amatørene takket for oss, hadde vi sokker og bukser fulle av borrer og frø. Sitrontrærnes pigger hadde stukket hull på i hendene, og myggen kunne notere seg for noen måltider norsk blod. Salvatore og arbeidslaget vinket adjø og vi snudde ryggen til Bisniss et lite øyeblikk. Det skulle vi ikke gjort. For da satte han seg i borrekratt og ble øyeblikkelig så desperat at han gjorde slik han gjerne gjør når han får hetta: han ruller seg – vilt og hensynsløst. Det nærmeste han kunne rulle seg i var sitronkarenes nedbrente bål! Aske og jord sto til alle kanter og Bisniss kastet seg ned både i og utenfor bålet. Så ble han liggende bom stille, som forstenet og med et slukøret uttrykk.

WP_20150114_07_54_26_Pro
Det ble borrepluking og hundevask den neste timen. Og pelsklipp. Og kos, så to timers hvile etter turen i sitronplantasjen.
Nå ligger han glad og nesten tørr på ryggen i sofaen, der han gjesper mot Espen.
Disse to er vinneren og taperen av dagens sitroneventyr.

WP_20151120_19_24_15_Pro

Visste du at:
Sitrontrær har pigger?
Sitroner er syre utenfor kroppen (pH under 7) men blir basisk inne i kroppen (pH over 7)?
Økologiske sitroner har flere steiner enn andre fordi dette er deres naturlige måte å formere seg på?
Jeg spiser en hel sitron -inkludert skallet- til frokost hver morgen. Hvorfor og hvordan skal jeg fortelle deg i en senere blogg. 🙂

 

Del

Kommentarer (4)

  1. Torill Skas

    Takk for enda en fin historie! Stakkars Bisniss da.., men heldigvis endte det jo godt. Mye nytt var det å lære av hisorien også 🙂 Du skriver såå flott og beskrivende!!

    1. Tusen takk Torill! Det gikk finfint med Bisniss også denne gangen, men han hadde noen tøffe minutter der, ja. Nå ligger han fremdeles rett ut her i vår vonde, grønne sofa. Og snart skal vi ut en liten kveldstur og se etter løshunvennene hans før vi tar kvelden. Takk for at du følger bloggen, og for hyggelig tilbakemelding!

  2. Ingrid Lindner

    Veldig morsom å lærerikt å lese om hvordan innhøstingen foregikk. Gøy at dere fikk være med alle tre.Vi tenker til vanlig ikke mye over hvor mye arbeid det ligger bak frukt og grønt vi rapser med oss fra butikken.

    1. Takk, lille mor 🙂
      Ja, det var en artig erfaring – og at maten går en lang vei før den kan nytes opplever vi mer av her nede enn hjemme. Til tross for barbeint oppvekst på gård med dyr og jorder. Takknemligheten og respekten til Moder Jord øker med innsikten. Klem

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.