Lise Askvik
Kritikk og politikk

Når kontaktet du sist en politiker?

Published on: november 21, 2015 at: 20:44
3 kommentarer

Eller en journalist? Og har du fått svar? Demokratiet er til for at folk flest skal ha det best mulig. Derfor kan og bør flere av oss som utgjør folket, kontakte våre folkevalgte direkte når vi har noe på hjertet. Og særlig når noe skurrer!

leserinnlegg

Politikerne:
Dessverre krever det enorm integritet å få folkets tillit, og alle godene som følger med privilegiet. Endel politikere evner å bære oppgaven med klokskap, ydmykhet, lojalitet til folket og et demokratisk sinnelag. Men det finnes også maktmennesker som tror at privilegiene tilhører dem personlig, som glemmer at dette handler om stillingen de innehar og at den kun er midlertidig. Vi har sett maktfolk, både folkevalgte og maktbyråkrater, som handler som om de står over oss småfolket, som om de har rett til å bruke skattepengene vi overlater dem på helt annet vis enn avtalen var da vi valgte dem. Den slags skaper politikerforakt. Deretter frustrasjon. I verste fall opprør.
Historien har vist oss at undertrykte mennesker kan ty til revolt.

Derfor bør politikere overholde de avtalene de inngikk med lytterne ved sine valgløfter og dernest bør de holde svært nær kontakt med velgerne, den grassrota som er deres arbeidsgivere.
Folkets livskvalitet avhenger av kloke, politiske avgjørelser.

Journalistene:
Det kan synes nytteløst og krevende for folk flest å kontakte en eller flere politikere. Derfor har vi media. I Norge har media pressestøtte og kildevern slik at innbyggere som ikke våger, orker, kan eller evner å kontakte politikerne selv, skal være trygg på at noen holder godt øye med hvordan makten forvalter den tilliten vi har gitt dem. For med politikerns makt følger også mye ansvar. Dersom det ikke skjøttes etter lov, løfter og forventninger må media stille makten til ansvar. Det kommer alle til gode.
At vi journalister er ulikt utstyrt, har dårlige dager, mangler viktig kunnskap og har vikarierende motiver og nettverk som påvirker kvaliteten av den kritiske journalistikken vi satt til å yte, er et enormt problem og en sak for seg –som vi skal ta senere. Summen av journalistenes mangler er at kontrollen med demokratiet svekkes. Det er alvorlig, for det får enorme konsekvenser for folk flest hvis makten kommer unna med misbruk, korrupsjon og lettvinte løsninger.

Medieeierne:
Dessverre har våre medieeiere de siste tiårene også blitt mer og mer griske på penger og mindre opptatt av at mediehusene har et samfunnsansvar å skjøtte. Derfor har medieeierne kuttet betydelig i stab og antallet journalister. Når vi «vaktbikkjene» blir færre, blir kontrollen med makten svakere fordi vi ikke lengre har tid til å grave godt og grundig. Når mange journalister i tillegg blir satt til å lage saker som får flest mulig klikk og delinger på sosial medier –fordi disse genererer høyere inntjening på nettreklame fremfor saker som har betydning for folket- ja da har vi svekket den demokratiske kontrollen på ulikt vis.

Innbygger:
Det siste nettverket som holder demokratiets kontrollmekanismer i hevd er folket selv. Selv om du ikke er proff skribent eller journalist, så er du ekspert på akkurat ditt og din families liv. Om du har ros eller ris til våre tillitsvalgte så bør du dele. Minst en gang i året. Det er så lett å være tillitsvalgt bestandig heller, og særlig ikke hvis de ikke holder nær kontakt med folket. Det er hos oss, privatpersoner, at resultatene av politikernes vedtak viser seg. Noen vedtak angår oss lite, andre berører oss sterkt. Ærlig tilbakemeldinger om hvordan politikernes vedtak angår deg kan være avgjørende. Jo flere vi er, jo større sjanse for at makten føler seg forpliktet til å lytte.
Så hvordan gjør du det? Du kan i tillegg til å sende e-post, sms eller brev rett til en eller flere politikere, skrive et leserinnlegg i avisen, ta opp saken på sosiale medier, kontakte en journalist som kan forsøke å ta din sak videre eller du kan arrangere din egen aksjon for å få fokus på saken. Du kan opprette en facebookaksjon, en underskriftskampanje eller en markering / fakkeltog ved rådhus eller andre offentlige institusjoner. Poenget er at folkets mening må frem.
DU er en del av demokratiet. Og demokratiet må hver og en av oss være med å sikre for fremtiden.

Jeg har nylig sunget ut i lokalavisen vår. Av responsen ser jeg at innlegg vekker gjenklang hos flere i kommunen. Nå håper, tror og forventer jeg at rådmann eller ordfører svarer oss og gir oss innsikt om hva de tenker når rådmannen foreslår å ta enda mer fra våre svakeste: syke og barna.

Ikke la håpløsheten ta fra deg motet. Hvis du har noe på hjertet så syng ut!
Sammen er vi demokrati.   

Del

Kommentarer (3)

  1. Bjørg Anderson

    Hei sendte brev til Siv Jensen for en stund tilbake for å få en forklaring på hvorfor vi som som har jobbet i noen å førti år får så lite AAP og senere trygd. Tror dere jeg fikk svar….nei

    1. Huff. Send en purring, gjerne både på facebook og twitter, slik at det synes at hun ikke har svart deg. Påtrykk i offentlighet er en av få mekanismer som fungerer. Håper du får svar!

  2. Ingrid Lindner

    En veldig nyttig påminnelse og oppskrift ! Så lenge vi stilltiende finner oss i å bli «styrt» i hytt og pine av makta, så kan de bare ture frem. Sosiale medier kan bli/er den nye motmakta.

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.