Lise Askvik
Kritikk og politikk

Når makta blir utålelig

Published on: november 17, 2015 at: 22:18
3 kommentarer

Noen ganger må vi tåle at våre tillitsvalgte beslutter saker vi ikke er enige i. Men når de blir kvalmende ublu må vi synge ut i protest!

Det er ikke nødvendig å være like ubarmhjertig direkte som jeg tillater meg i dagens innlegg mot kommunestyret i min hjemkommune Skedsmo. Men fellesskapet er avhengig av at våre tillitsvalgte får tydelig korreks når de i stedet for å tjene oss, beriker seg selv og tråkker på våre svakeste. Tendensen til denslags viser seg både i rikspolitikken og på lokalnivå. Denslags skal vi ikke finne oss i.

Vi har med unntak av noen NS-år under krigen, hatt AP til å styre Skedsmo i over 105 år. Det har gitt flere svært usunne utslag.

http://www.rb.no/meninger/vil-radmannen-ha-flere-lidende-og-flere-pa-trygd/o/5-43-176261

«Vil rådmannen ha flere lidende og flere på trygd?»

Av LISE ASKVIK | JOURNALIST | SKEDSMO

Det er en ren provokasjon når Skedsmos rådmann Torstein Leiro nå skisserer ytterligere kutt i helse og skole. Evner han ikke å ta fra andre enn våre syke og små?

Fordi Skedsmo er blitt styrt av de samme partiene i så mange år, har vi mistet verdifull dynamikk og korreks fra politikkens to sider

Lise Askvik | journalist
Lise Askvik | journalist
MENINGER LISE ASKVIK: Riktignok er rådmannens kuttinnstilling bare en fagbyråkrats idé om hvilket samfunn han og hans stab vil ha. Heldigvis har vi politikere til å temme teoretikerne. Men fordi Skedsmo er blitt styrt av de samme partiene i så mange år, har vi mistet verdifull dynamikk og korreks fra politikkens to sider.

Det intime forholdet mellom langtidsbyråkrater og langtidspolitikere har blant annet resultert i at de unner hverandre ublu lønnsøkninger, på skattebetalernes bekostning. Det er synd de ikke nærer den samme lojaliteten til kommunens syke og til barn. Når vi i tillegg har en kommundeadministrajon og en ordfører som er så arrogante at de ikke deltar i den viktige, offentlige debatten, verken på rb.no eller på Twitter, og bruker Facebook kun som et utstillingsvindu, ikke til aktiv meningsutveksling, ja da er lokaldemokratiet i Skedsmo både svakt og dysfunksjonelt.

Uføret er også min skyld, helt frem til 2009 stemte jeg Ap, og jeg tar selvkritikk for det.

Dersom rådmannen og våre resirkulerte, styrende kommunepolitikere kunne opparbeide seg lojalitet til andre enn eliten og de sterkeste innbyggerne, ville de finne andre steder å kutte. For eksempel hos friske, ressurssterke arbeidsfolk. Sånne som meg. Slike som rådmannen selv, ja økonomidirektøren og vår velfødde ordfører også! Vi må kunne forvente at de våger å stille krav til folk som har mye å ta av og ikke tar enda mer fra barn og syke. Rådmannen må trekke det skammelige forslaget sitt!

«Det er ikke lett å kutte» svarer de kanskje. Nei, men de har frivillig stilt seg til folkets disposisjon og ment at de kunne klare jobben. Så nå får de gjøre den, uten at det skal gå ut over liv og helse, og uten å stjele fra våre svakeste!

Norge er i rask endring. Nye tider krever budsjettering med nytt blikk; hvor bør vi investere? Skedsmo har gjennom de siste 20 årene spart seg til fant ved å la være å gi tusenvis av pasienter helt påkrevet rehabilitering etter sykdom og ulykker. Kommunen har enorme, unødvendige trygdeutgifter til folk som lever med smerte og dårlig helse.

Hvis den investerer i disse menneskene og sørger for at de får tiltrengt rehabilitering, ville mange få bedre liv, noen kunne gå tilbake i jobb og bidra til felleskapet. Trygdeutgiftene vil lette. Dette er gjennomførbart og vil gagne oss alle. Men rådmannen foreslår tvert imot å si nei til mer rehabilitering. Hvorfor? Vil han ha flere lidende og flere på trygd?

Opptrapping av rehabilitering alene vil ikke løse kommunens behov. Kutt må nok til. Vi bør være mange som krever at de først feier for egen dør, dernest kutter i mindre sårbare sektorer enn helse og skole. Jeg foreslår at de kutter tilsvarende i kommuneadministrasjonen.

Hvis våre svakeste har måttet tåle det, vil helt sikkert de, byråkratiet og konsulentene, tåle kuttene også. De får starte med lønnsmoderasjon. Flætens forslag om å øke rådmannslønnen med 12,2 prosent og Skedsmopolitikernes vedtatte lønnsøkning på 9,2 var en hån mot folket. De får kutte til beinet og litt til hos seg selv nå: Eldre og syke må greie seg med vask og dusj én gang i uken.

Rådhus og offentlige kontorer har færre sårbare individer og mindre sykdom, så disse kan rengjøres mye sjeldnere. Bruke plasttrekk på skoene, tømme søpla selv og betale for kaffen sin, slik mange helsearbeidere må. Kutte i frukt og andre luksusgoder. Fjerne enhver latterlig bonusordning, jålete middager, unødvendige reiser. For min del kan de kutte i mange andre sektorer også.

Men det skal ikke tas mer fra våre aller svakeste. Da mister politikerne enhver anstendighet, og de er faktisk avhengige av folkets tillit.

Denne budsjettbehandlingen blir en mulighet for kommunens politikerne til å vise seg tilliten verdig.

 

Del

Kommentarer (3)

  1. John H Hansen

    Dette var reine ord for penga! Jeg jobber med strategiske innkjøp, logistikk, supply chain og organisering av vare og dokumentflyt. Innkjøpsrelaterte kostnader i det offentlige ligger i snitt på rundt 40% av totalbudsjettet.
    De fleste forvaltningsorganer har gode priser og avtaler på det de kjøper inn, men et ikke eksisterende forhold til kostnadene de samme innkjøpene fører med seg, hvordan avtalene håndteres og brukes. Skedsmo kommune har et budsjett for 2015 på ca 3 milliarder kr, 40 % av dette blir 1.200.000.000 kroner. Jeg vil påstå følgende: Det er fullt mulig på kort sikt å redusere innkjøpsrelaterte kostnder med 3%. (det blir 36 mill) på mellom 12 og 24 mndr kan ytterligere 2 % fjernes, (24 mill) fra 24 til 36 mndr ytterigere 5 % – for totalt å oppnå en kostnadsreduksjon på 120 mill nok pr år. Porblemet må taes der kostnadsdriveren ligger – i organsisasjonen og bruken av avtalen, ikke ved å redusere tjenestetilbudet til brukere og innbyggere. Problemet er at for byråkrater og politikere viser et direkte kostnadskutt handlekraft og synlighet, mens et organisatorisk grep for en kostnadsreduksjon som ovenfor vil på sikt gå utover kompisen i nabokontoret og mengden av mellomledere som ikke produserer tjenester, men er kostnadsdrivere. Barnehager og sykehjemssenger er blåbær i denne sammenhengen. Jeg tar når som helst opp hansken og dialogen!

    1. Takk for oppløftende svar! Dette vil jeg gjerne vite mer om! Kan jeg få maile deg- hva er adressen din? Mvh Lise

      1. John H Hansen

        Epostadressen her :
        john.h.hansen@logkon.no

        John H Hansen; finner meg / CV på LinkedIn også

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.