Lise Askvik
Kritikk og politikk

Våkner vi endelig opp av dvalen?

Published on: november 6, 2015 at: 14:58
2 kommentarer

Norge er i rivende forandring. Europa er i endring. Den store ytre påvirkningen er enorme folkemengder på flukt. De kan ha endret noe grunnleggende i den offentlige debatten. Endelig ser vi tegn til at både norske politikere og media begynner å kalle en spade for en spade. Det var på tide.
Hvis du så NRKs Debatten i går om flyktningekrisen kunne du se politikere som mer enn på lenge snakket fra hjertet. De konfronterte hverandre med en oppriktighet jeg ikke har sett på flere tiår. De brant for sine løsninger, for å hjelpe folk, både nordmenn og flyktninger, og de fremviste ordvalg, intensitet og et kroppsspråk som fortalte om et engasjement som Norge ikke har sett -og ikke har behøvd- på veldig lenge. Samtidig var den ellers så slu, beregnende og underkommuniserte dobbeltagendaen hos mange av de profilerte politikerne nærmest ikke å spore. Som ekstremt skuffet eks-Ap-velger var det spesielt artig å se Støre fremstå nesten som oppriktig. Selv om omstendighetene er dramatiske, er akkurat dette en befriende utvikling!

2015-11-06 14.41.25

Jeg synes å se noe av den samme tendensen hos myndighetspersoner som hittil har vært altfor usynlige i den offentlige debatten. Under gårsdagens «Debatten» på NRK twitret bla. Finnmarks politimester Ellen Katrine Hætta flere ganger sin frustrasjon og kunnskap. «Det haster også med et vedtaksapparat her på grensen #nrkdebatt @Utlendingsdir» og «3591 asylsøkere over Storskog hittil i år #nrkdebatt». Her er en politimester som oppriktig ønsker å bidra til å belyse fakta og finne gode løsninger. Vi trenger flere klartalte myndighetspersoner som ikke sparer seg av hensyn til mulige represalier, av systemhensyn eller av ren feighet.

At Telenor-toppene nå arresteres og ettergåes for medvirkning til korrupsjon i Vimpelcom-saken er et tegn på den samme utviklingen. Nå må vi begynne å håndtere også de skandalene som er så store at de synes uoverkommelige. VGs kommentator Frithjof Jacobsen har en rivende analyse av saken der han blant annet skriver: «Oppgjøret med Telenor-toppene som har hatt med Vimpelcom-skandalen bør bli så brutalt at den neste generasjonen næringslivsledere i Telenor eller andre selskaper ikke tør å ta de samme sjansene. Og politikerne og vi i pressen må bli tøffere enn de har vært til nå.»
Det er vanskelig å være uenig. Hvis Telenortoppene er skyldige.

I de åtte årene vår rødgrønne regjering satt, (jeg stemte på dem selv, begge ganger, og tar selvkritikk for det) var Norge og regjeringen i en ufattelig privilegert situasjon:

  • Norge tjente langt mer enn våre villeste prognoser for oljeinntektene.
  • Flertallsregjeringen hadde selvsagt parlamentarisk flertall på Stortinget og de fikk gjennom alle vedtak. Med flertall og alle oljepengene formet de akkurat det Norge de ønsket. (Synd de ikke ønsket å vedlikeholde sykehus, jernbane, veier, skoler, fengsler og alt annet det offentlige eier.)
  • Norske journalister er hovedsakelige røde. Mye rødere enn folk flest. Ergo ble den kritiske journalistikken ganske slapp. Og fraværende.

Korreksene manglet og de rødgrønne kunne gjøre omtrent som de ønsket med det meste.
Fordi vi hadde råd til det.
Fordi vi ingen protesterte.
Fordi det gikk bra med Norge sånn stort sett, uansett.
Som tidligere skrevet her i bloggen; Den amerikanske forfatteren Henry Bucowski skal ha sagt «privilegier du får uten å jobbe hardt (nok) for dem, vil virke korrumperende». Mye tyder på at Norges privilegier i verdensmålestokk har korrumpert mange personer i tillitsstillinger. Det er alvorlig og det må vi våge å ta opp og snakke om i rene ord.

Og nettopp den samtalen er i ferd med å starte i disse dager!
I dag sier professor Beate Sjåfjell i Dagbladet at hun «har inntrykk av at det skjer en del kriminalitet i norsk næringsliv». Transparency International har pekt på at Norge er dårligere på korrupsjonsbekjempelse enn både Finland, Danmark og Sverige. I den oljesmurte økonomien maktfolk har vi kanskje hatt råd til og mulighet til å være «litt rause». Nå er den tiden over. Festen er slutt, nå må det ryddes hos AS Norge.

At omstendighetene for dette skiftet til et mer åpent, direkte og sannferdig debattklima kommer som en konsekvens av millioner av menneskers store lidelser, er smertefullt. Men like fullt er det et gode at den nye virkeligheten tvinger flere sammfunsaktører ut av tåken.
Og medie-Norge må være på hugget nå, for vi har mye å snakke om. 

 

 

Del

Kommentarer (2)

  1. Kari Buøen

    Det er ikke bare næringslivet som har korrupsjon, det finnes på flere områder. Det er underlig at det for mange i visse kretser, er så uendelig vanskelig å varsle – til og med anonymt – fordi de er livredde for hierarkiet og hva som skjer med dem, om de «taler Roma midt imot».
    Og hvorfor er det så vanskelig å få Økokrim/Politiet til å ta de «andre» sakene med korrupsjon. Svaret er: «henlagt».
    Dessverre, Norge er ikke en hårsbredd bedre enn andre land, vi bare skjuler det bedre, fordi miljøene er så små. Rebellene er for få, de andre stikker hodet i sanden.
    Mennesket er skapt slik at du skal være sterk for å gå imot «gruppens mantra». Og derfor blir det ofte slik at makt korrumperer og korrumperer alt. Pressen er ikke tøff nok på andre omåder enn næringsliv og økonomi.
    Flere journalister vet om flere de burde undersøke, men siler heller vekk, antagelig fordi de kjenner konsekvensene – som ikke er å spøke med.

    1. Veldig sant. Og veldig skummelt, Kari.
      Hvis vi er mange som taler Roma midt imot kan det være at Roma lytter. Og tar konsekvensene av folkets vilje.
      Mvh Lise

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.