Lise Askvik
Livet på Sicilia

Hvor farlig er løshunden utenfor porten min?

Published on: november 2, 2015 at: 19:31
0 kommentarer

Her på Sicilia reker mange løshunder gatelangs. I begynnelsen var jeg litt redd, for her finnes både rabies, lus, hjerteorm og alskens parasitter. Ville det være trygt å ta med den lille hunden vår Bisniss, utenfor porten?

2015-10-17 09.40.13

Den første dagen våget vi oss bare femti meter ned i gata. Jeg var klar til å springe hjem hvis en aggressiv løshund skulle dukke opp. Men ingen skabbete kjøter var å skue.
Dagen etter gikk vi tohundre meter. Da møtte vi den første: ei mørk bikkje med høy hale og stirrende blikk. Jeg visste at det ikke ville lønne seg å oppføre seg som et byttedyr og rømme. Men Bisniss var overhodet ikke redd, han ville hilse på. Det var utelukket!
Jeg strammet båndet og fikk den hvite dotten min på plass. Lausbikkja skjønte tydeligvis tegningen for den sendte aggresjonsdempende signaler med bøyd hode, lav hale, slikk rundt munnen og så vendte den kinnet til oss og så vekk. Jeg var lettet. Og takknemlig for at den var så grei. Løshunden gikk i bue utenom oss, passerte og luntet vekk.
Phu, hvis alle løshunder var like uinteressert i folk som denne, ville vi ikke få mye trøbbel.

Vi møtte den samme hunden flere dager på rad. Ganske snart fikk den navnet Laban, der den reket omkring på egenhånd. Laban så ut til å være i grei form, uten eier, halsbånd og synlige skavanker. Den unngikk oss hver gang, og snart møtte vi flere andre løshunder som oppførte seg likedan. Har de hatt dårlige erfaringer med folk siden de er litt sky? Jeg snakket med vennlig stemme til ham hver gang vi møttes, og snart så jeg at Laban var jente! Ergo fikk hun hete Labanella, det høres italiensk ut! Bisniss vil gjerne hilse på henne, men hver gang han nærmer seg «smiler» hun med en tanngard som viser at hun er klar til å smake norsk hund. Bisniss tar meldingen og holder seg unna. Labanella får være i fred.

(fortsetter under bildet:) Labanella flekker tenner.

2015-10-27 16.15.15
Hundehold på Sicilia er tilsynelatende noe ganske annet enn hjemme i Norge. Mange hunder bor alene, utendørs bak høye gjerder og låste porter, der de vokter høstforlatte sommerhus. Naboer gir dem mat og det blir ikke kaldt her, så de klarer seg. Men hva om hundene trenger helsehjelp? Og hva om de rømmer? Jeg lurer på om Labanella er en vokterinne som har rømt fra oppdraget for å leve i frihet.

Det har overrasket oss å se at nesten ingen sicilianere går tur med hundene sine. Men de fleste som har hund, har to stykker. Bikkjer er flokkdyr og sånn får de selskap i hverandre. Bak mange porter hopper gjallende hunder frem når vi går forbi. Oppdemmet hunde-energi får full utløsning og Bisniss tar det med største ro. Det gjaller og gjør sånn fra hus til hus, at de som er hjemme i huset vårt bare kan følge lyden fra nabolagshundene for å vite akkurat hvor vi befinner oss.

(fortsetter under bildet:) Bak hver annen port vokter en hund eller to.

2015-09-15 18.19.11

I går gjorde vi et nytt bekjentskap. Bisniss og jeg var på vei ned til stranda da to store løshunder med hvert sitt halsbånd kommer rett mot oss. En han og en hun; enda to vokter-rømlinger? Ingen viste tegn til aggresjon, men de siktet seg heller ikke inn på den vanlige omveien. Disse to hadde ett mål: Bisniss. Han er liten men tøff, og han ville også absolutt hilse. Det var langt hjem og jeg hadde godt med godbiter i lomma i tilfelle jeg måtte iverksette avledningsmanøver. Jeg lot det stå til.

(fortsetter under bildet:) Bisniss møter to løshunder

WP_20151101_10_44_17_Pro

WP_20151101_10_44_44_Pro

WP_20151101_10_46_38_Pro

Dette møtet gikk veldig fint!
De to store begynte jeg straks å tiltale som Bonnie &Clyde. De logret og viste vennlighet på alle vis. Etter fem minutters hilsing og rumpesnus måtte vi vider, og da slo de to like greit følge med oss. Ned til stranda. Opp gjennom utsiktsveien. Over jernbanen og forbi edderkopphuset. Det var ganske gøy å ture av gårde med Bisniss i bånd og Bonnie & Clyde svinsende omkring oss. Jeg følte meg som rottefangeren av Hameln, Bisniss spratt lykkelig omkring med en fart og en energi jeg ikke har sett på lenge. Kanskje han har lengtet etter selskap av artsfrender? Bonnie ga seg etter en stund og la seg rett ned. Men Clyde ble med oss i hele fire kilometer, helt hjem til porten!

(fortsetter under bildet:) Bisniss får følge helt hjem

WP_20151101_11_11_17_Pro
I dag, da vi skulle gå morgentur, spratt Bisniss utenfor og håpet nok å møte sine nye venner. Da var selvsagt ikke å se. Nå skal vi straks ut og gå kveldstur i det lune sydenmørket. Kanskje dukker de opp fra et portrom med viftende haler? I så fall skal jeg vurdere om jeg våger å klappe en av dem.

***

 

I tillegg til to nye bekjentskap fikk vi også et dramatisk syn på stranda er Middelhavet kastet seg rasende mot den vanligvis så idylliske stranda vår.

 

WP_20151101_10_52_51_Pro

 

Og her er «edderkopphuset»

WP_20151101_10_39_09_ProWP_20151101_10_39_05_Pro

Del

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.