Lise Askvik
Livet på Sicilia

Derfor flyttet vi til Sicilia

Published on: oktober 29, 2015 at: 20:18
20 kommentarer

Har du drømt om å bo et år i utlandet?
For å nyte sola, møte spennende folk, glede deg over mat og vin, eller for å lære språk?

Det gjorde ikke jeg.
Men her er jeg, bosatt på Middelhavets største øy for nesten ett år.
Og jeg elsker det!

Blogging

Jeg jobbet som au-pair i Sveits da jeg var 21 år. Da lengtet jeg hjem. Det endte med at jeg rømte med tog tilbake til Norge sammen med stripperkjæresten på bursdagen min, akkurat den dagen han skulle i fengsel og starte soning. To uker for besittelse av hasj. Ja, det var litt «Bonnie and Clyde» over flukten, og han sonet dommen da han kom hjem et par uker senere. Så gjorde jeg det slutt med skurken.
Jeg har bodd i sør-Spania i fire måneder for å lære språket og jeg har gått Star Tours guideskole på Mallorca.
Fra jeg var 16 år har jeg hatt flere lengre opphold i Nederland, hos min første kjæreste.
I voksen alder følte jeg egentlig ikke noe behov for å bo utenlands igjen.

Derfor var det mest for å ha noe å prate om, at jeg tok opp temaet med mannen og sønnen min ved middagen, en gang i fjor sommer.
– Noen tar seg et år i utlandet, kunne vi hatt lyst til det engang?
Til min store overraskelse svarte Espen;
– Det har jeg aldri hatt noe lyst til før, men det kunne kanskje vært noe nå.
HÆ?? Kunne Espen ha lyst på et år i utlandet?
– Det hadde sikkert vært gøy å gå på skole i et annet land ett år, svarte Leo.
Den positive stemningen grep meg.
– Jeg kunne i så fall tenke meg å lære meg italiensk…!
– Ja, det var Italia jeg tenkte på også, svarte Espen. Og tilføyde:
– Da ville jeg bo så langt sør vi bare kommer. Hvor havner vi da?

italia1
På Sicilia. En øy vi aldri hadde besøkt før, bare hørt mye vakkert om fra folk som hadde vært der. Flere har påstått at de er blitt hekta. Vi tenke på mafia -ville det være trygt der?
Middagen endte med at vi ble enige om å se om vi -mot alle odds- kunne klare å få til et lengre opphold på Sicilia. I så fall var det mye som skulle klaffe, og vi trodde ikke mye på at det ville gå.

For å få en idé om hva Sicilia kunne by på bestilte vi en høstferieuke til øya. Helt fra vi landet føltes det bra – veldig bra! Vi møtte nesten bare superhyggelige, nysgjerrige, åpne og vennlig mennesker. Uhøytidelige folk, med glimt og flørt, uten å være påtrengende. Sicilia har spennende natur, med fjell og vulkanen Etna, vakre byer som viser en rik historie og fantastisk arkitektur. Og vi så fascinerende, forfalne hus som bare ventet på at noen skulle forbarme seg over dem. Maten var rikholdig, vinen herlig og språket plukket vi opp overraskende kjapt bare i løpet av en uke, syntes vi selv. Jo, dette var innbydende.

Før vi dro sørover hadde jeg søkt på nett og funnet noen interessante utleieboliger. Jeg avtalte visninger i tre av dem.
Den første var en leilighet lå på en klippe med veranda fem meter over havet. Lyden, synet og lukten av saltvann ble litt for voldsomt for oss tre innlandsbønder fra Leirsund. Jeg blir faktisk litt redd når jeg ser for mye vann.
Det neste huset hadde fire soverom, basseng i hagen og lå i en koselig, liten landsby noen hundre meter fra hvite sandstrender og barneskole.
– Her vil jeg bo, ropte Leo i det vi trådte over dørstokken.
– Det bassenget kommer jeg til å bade i hver dag, humret Espen.
Jeg kjente meg hjemme.
Vi  dro for skams skyld og så på det tredje huset, som lå ensomt til i en olivenlund og med fire, enorme, døde edderkopper i et blått basseng. Det var uaktuelt. Vi hadde allerede funnet drømmehuset.

Da flyet lettet etter en uke var vi sikrere på at et år på Sicilia virkelig var noe vi ønsket oss.

fbhus

De praktiske utfordringene var mange. Ville jeg få permisjon fra jobben? Ville Leo kunne trives og lære nok på en lokal, italiensk skole? Kunne Espen jobbe med programmeringen sin derfra? Får vi leid ut huset vår hjemme, og kan vi ha med Bisniss -bikkja vår? Kunne vi reise fra jobb, venner, familie –ja, hele livet vårt?

Som om en usynlig hånd feide veien for oss, falt alt på plass i løpet av det neste halvåret. Det føltes som om det var meningen vi skulle ut på denne reisen.

Nå har vi bodd her i åtte uker. Leo stortrives på den lokale skolen, hvor italiensk er neste språk. Ikke alt er problemfritt, men han lærer fort, har fått mange nye venner og liker alle lærerne. De har mirakuløst nok klart å få orden på Norges styggeste barnehåndskrift, for nå skriver guttungen som en halvgud! Selv setter Leo aller mest pris på den varme skolematen de får hver dag klokken ett.
Espen jobber godt herfra med å utvikle morgendagens teknologi for sin norske arbeidsplass Intility AS, og i dag foreslo han jaggu at når jeg først skulle begynne å blogge burde jeg kalle meg «Programmerer-frue»!

bhund

Bisniss og jeg har rike dager med lange turer langs søplete gater, vakre hus og forlatte hus, strender, steingjerder, firfisler som varmer seg på murer og gamle, kloke oliventrær. Hverdagens krydder er husarbeid, italienskstudier og dessuten har jeg begynt å undervise som frivillig i engelsk på to skoler. Behovet for engelskopplæring er enormt her. Espen starter faktisk hver dag med et bassengbad til tross for at det ikke er mer enn 15 grader i luften om morgenene nå i slutten av oktober. Vi har jevnlig besøk av venner og familie. Det er avslappende og hyggelig å være sammen over en hel langhelg eller en uke. Vi får snakket sammen på en annen måte, for det er ingen hast. Vi gjør utflukter til barokkbyene, restauranter, til shopping og middelhavsk skjønnhet. Småirritasjoner, rot og bøss har vi tatt høyde for og inkludert i opplevelsen.
I morgen kommer Se og Hør for å lage en sak om å ta seg et hvileår under solen.

2015-09-21 18.38.07

Dette er å leve litt langsommere. Vi er klar over at vi er himla privilegerte som har fått organisert, spart penger, møtt så mange fine folk, funnet drømmehuset og fått dra ut på eventyret. Dette er akkurat hva jeg ønsket meg da jeg lå på isolat i sykesengen, med kreft og ekstrem cellegiftkvalme; jeg fikk faktisk en sjanse til i livet, og jeg lovet meg selv å leve rikt. Nå griper jeg livet i dypt takknemlighet.
Og håper også du får leve ut ditt livs store drømmer, uansett hva det måtte være.

Gode ønsker fra solskinn og med utsikt over en grønn sitronlund.

 

 

 

 

 

Del

Kommentarer (20)

  1. Anne- Gro Stjern

    Hei Lise. Så morsomt å lese. Heldige dere som får realisert drømmen. Men kos deg noe vanvittig. Nyt livet

  2. Fantastisk! Det er så spennende og lese om flotte opplevelser dere har.
    Så bra dere trives ☺
    Gleder meg til mer eventyrlyst, Lise!
    Carpe Diem.

  3. Unni Fredrikstad

    Så tøft å være litt vågale. Kjenner at jeg blir litt misunnelig… men misunnelse er stygt… så da gleder jeg meg heller med dere 🙂

  4. Vibeke Nilsen

    Så fantastisk og inspirerende å følge reisa dokkers. Takk for at du deler, så kan æ «smake» litt på Sicilia, gjennom dine fortellinger og bilder. Det er passe bra, siden æ bor laaaangt nord i Norge. Her er vi på full fart inni vinter og mørketid 🙂 Men det er også vakkert, etter noen runder med kreft hos mæ. Rart hva det har gjort med tankene mine. Ha fine dager, varm klæm <3

    1. Ja Vibeke, det er sterkt å erfare hva kreft, sykdom og traumer gjør med tankene og følelsene. Det tar -og det gir. Jeg sender deg masse varme, fryd og glede helt til nord og dypt ned i hjertet ditt! <3

  5. Hanne Feen Aarstrand

    Kos deg glugg! Og del hver eneste koselige, medmenneskelige og meggete tanke 🙂

  6. Du skriver så levende og spennende, utrolig inspirerende å lese om livet deres på Sicillia.

  7. Lene Ødeby

    Dette høres fantastisk ut, Lise Gleder meg til å høre mer om livet deres i Sicilia!

  8. Åh Lise, jeg formelig kjente lukten av oliven da jeg leste innlegget, heldige dere ! Tenk hva kreft/alvorlig sykdom gjør med oss, også til det positive da !!! Jeg nyter og lever hver eneste dag – dog i Leirsund, -livet har jo «slått salto» for meg også…Men når man er gift med en daglig leder som lever og ånder for jobben sin, ville det blitt en for stor utfordring å få han med på dette eventyret dere er ute på…MEN, vi nyter, lever og » gjør ting vi ikke pleier» både titt og ofte. Om et par mnd drar vi på luksusferie i 2 uker, og så har vi vært «helt gærne» og kjøpt en knallrød Ferarri…. Kos dere, lev og nyt dette året Lise. Huset deres står så nydelig der oppe i Farseggen atte – jeg går forbi et par ganger i uken…

    1. Åh Gry!!! Knallrød Ferarri..!! I love it – hoho, hurra og grattulerer! Det er vidunderlig livsbejaende.
      Nå ble jeg glad!! Takk for nydelig melding <3

  9. Ann-Mari Heitmann

    Hei. Det høres fantastisk ut. Noe som alle vel kunne tenke seg en eller flere ganger i livet. Skal følge med videre hva som skjer der. Min yngste datter tok men mann og datter og tok et friår i spania. De har opplevd masse og ser ut til å trives veldig godt. En flott opplevelse for alle som har mulighet til det. Lykke til videre.

  10. Tove Pharo Ronde

    Tusen takk for ditt gode svar, – dette var jo bare fantastisk! Jeg følte at jeg gjennom din beskrivelse kunne se og kjenne på deres liv og opplevelser nå, – virkelig deilig!
    Kos dere og lev masse! Store klemmer fra Tove 🙂

  11. Anita Jacobsen

    Så deilig å høre, Lise. Er dere i Taormina? Veldig glad på dine vegne.

    1. Takk, ja vi har det så bra her. Vi er ikke i Taormina, men sør for Siracusa. Skal vi bo i syden reiser vi så langt sør vi kommer!

  12. Så kjekt å følge deg fra Sicilia og høre om hverdagslivet der! Tanken med å flytte til varmere strøk er ikke ukjent for meg, men å gjøre det – er helt noe annet!! Derfor utrolig interessant å lese hvordan dere løste det – så kanskje får jeg «kallen» med meg til et år i utlendighet med tiden Følger deg med interesse hver dag!! Ha en strålende dag alle tre

    1. Tusen takk – så hyggelig å høre, Rigmor! Jeg skal blogge litt om prosessen før vi kom oss avgårde også, hadde jeg tenkt. Sånn etter hvert. Det var mye jobb å rydde og leie ut huset vårt. Men det er verd det!! Jeg håper å kunne inspirere flere til å prøve et år ute av komfortsonen hjemme – og inn i en annen komfortsone 🙂

  13. Kaffedama

    Merker dere noe til båtflyktninger?

    1. Nei, ikke her hvor vi bor, sør på Sicilia og ved Siracusa.
      Flyktningene kommer ofte inn i Catania og tar seg videre nordover. Men vi gir penger til noen høflige afrikanere som spør pent ved LIDL-butikken her.
      Lyst på ferie her? Ikke nøl!
      Mvh Lise

  14. Ancecilla

    Hei Lise
    Du er den første «blogger» som jeg startet følge i dag (er 48 år og ikke fan av blogglesing), 😛
    Har lest den første «livet på Sicilia» og gleder meg til å lese resten
    Har 14 dgr ferie fra i dag, så da skal jeg lese Sicilia bloggen din i ferien, på HYTTA for jeg kan ikke reise til sol og sommer
    Jeg fikk faktisk tårer i øynene, bare ved å lese dette første innlegget ditt om Sicilia, for jeg har en så inderlig stor drøm om å reise bort en laaang stund og jeg eeelsker Italia, og det italienske språket, vinen og alt
    Er låst hjemme, pga ymse div. (les ; DYR)
    Har for mange dyr å reise bort fra, derfor kan jeg ikke virkeliggjøre drømmen om å reise enda… Jeg kom over artikkelen på nett om at dere adopterte hund, derav så jeg din «reise» og gikk inn på bloggen.
    Jeg elsker folk som elsker dyr, hunder og er selv en ivrig bidragsyter med å gi noen kroner til de som hjelper «gatehunder».
    Jaja, skal avslutte her, ville bare si at du rørte med ved å «ta med hunden hjem» og derfor ble jeg litt Lise-tilhenger 😀
    Forøvrig har vi fellesbekjente (på Leirsund), men de har flyttet nå
    Bor selv i Rælingen
    Klem til deg og lykke til med alt ditt

    1. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding! Så flott at du bidrar til gatehunders beste <3
      God helg –vi høres!
      Klem, Lise

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.