Lise Askvik
Kritikk og politikk

Hva i svarte holder de på med?

Published on: oktober 28, 2015 at: 19:53
7 kommentarer

Hvem tror du norsk helsevesen er til for?
Pasienten, sier du?
Haha, ja så feil kan man ta!

Det ville vært logisk om helsevesenet var til for pasientene. Sånn var det faktisk mer før 2002. Så kom helsereformen og nå er tilstanden ved mange av våre sykehus så fordreid at media og folk flest ikke kan eller vil ta fakta inn over seg.

Joda, du kan være trygg på at våre mange hardtarbeidende helseansatte står på for pasienten. De jobber for at hver syke og skadde sjel skal få best mulig behandling. Du har kanskje erfart det selv? Jeg har vært brannskadepasient, skuddskadet, kreftpasient, akuttsyk fødende, rekonstruksjonspasient mm, og jeg har intervjuet hundrevis av helsearbeidere de siste fire årene. Vi er mange som vet at problemet er ikke våre helseansatte. Problemet er helseledelsen; det overdimensjonerte og rådyre helsebyråkratiet, det ublu konsultentkorpset de holder seg med og en helseminister som ikke har mye synlig lojalitet til pasientene -men til pengesekken.

pengesekk

Av alt det kloke Bent Høie sa i opposisjon, de klare valgløftene han ga, er det fint lite igjen å spore. Nå fremstår det som det er viktigere å spare penger enn å spare liv og lidelse hos pasienten.
Sånn kan vi ikke ha det!

Helsemyndighetene viser sitt sanne ansikt:
1) Medisinindustrien har knekt deler av kreftgåten; løsningen heter immunpreparater.
I Danmark og Sverige får dødssyke kreftspredningspasienter nå nytt håp om et halvår, kanskje flere år med god livskvalitet, gjennom disse medikamentene. I Norge sier byråkratene nei. Fordi de ikke klarer å forhandle frem lave nok priser. Skal dødssyke mennesker betale prisen for deres manglende forhandlingsevne? Ikke rart at kreftleger fortviler: hvordan tror du det er å måtte si til dødssyke mennesker «Vi kunne nå gitt deg mer liv og mer tid, men dessverre synes ikke myndighetene det er verd å bruke penger på pasienter som deg.»!?
Joda medisinindustrien kan også strekke seg for at prisene blir lavere, men de opererer helt lovlig innenfor de rammene politikerne har gitt dem. 
Men er det lov for politikere å nekte skattebetalerne livsnødvendig hjelp?

(Fortsetter under bildet)
MR

2) Mens norske myndigheter kaver og forsøker å omplassere skylden tar de seg ikke råd til å behandle pasientene midlertidig, slik de gjør i Tyskland, England og Frankrike.  I anstendige land har de funnet ut at det er verd å betale for å gi dødssyke pasienter håp og lengre liv -også mens de forhandler. I Norge er våre sykeste pasienter blitt redusert til lite lønnsomme investeringer.

3) Et annet grelt eksempel er innføringen av kreftpakker på sykehusene. Ikke én krone har de bevilget ekstra til kreftklinikkene. Men for den samme omleggingen åpnet Høie gladelig pengesekken og delte ut 4,5 millioner til flere byråkrater i Helsedirektoratet!
Hvem tror du trengte økte bevillinger mest?
Hvor tror du pengene ville kommet pasienten best til nytte?
Og hvem tror du egentlig har makten i helsenorge; helseministeren eller byråkratene?

4) En annen sterkt trengende pasientgruppe er Hepatitt C-syke. Når helseøkonomene har bestemt at pasientene skal ha billig behandling fremfor beste behandling blir resultatet at legene og de syke taper for økonomien. Hvordan ville du reagert om du var hepatittsyk?

I Norge er det «Beslutningsforum for nye metoder» som avgjør om Norge skal kjøpe inn nye medikamenter eller ei. De fire som utgjør kjernen er topplederne i våre fire helseregioner. De samme fire toppbyråkratene er pålagt å kutte i egne budsjetter: de har all verdens egeninteresse av å spare. Ikke rart de er tilbakeholdene med å bruke penger! Og når de i tillegg får lov å holde sine hemmelige møter bak lukkede dører er det fint lite offentligheten får vite. Denne ordningen er udemokratisk, dypt problematisk og en provokasjon for alle som mener at helsevesenet bør ta mer hensyn til pasientene.

La det dog være sagt at de fleste pasienter i Norge ikke er truet av helseøkonomiske hensyn. Ikke ennå. Det er fremdeles sånn at jo mindre alvorlig din lidelse er, jo større er sannsynligheten for at du får god behandling. Pasientgrupper som sannsynligvis kommer tilbake i skatteytende jobber får som regel god hjelp. Men hvor økonomisk lønnsomt er det å investere i alvorlig syke mennesker?
I et system der økonomene bestemmer over helsefolket, er det legeetikken eller økonomiens logikk som avgjør hvem som får god hjelp og hvem som får mindre hjelp?

Du vil kanskje ikke vite dette.
Vi mister litt trygghet av å se hvor kynisk helsesystemet vårt er, og hvor lite helseministeren evner å gjøre. Og selvsagt trenger vi både økonomi, byråkrater og helsepolitikere.
Men i en tid der myndighetene roper på stadig mer prioritering, må vi kreve at helsevesenet prioriterer pasientenes behov, også fremfor byråkrater.

***

PS: Det finnes også protester mot egen politikk innad i regjeringen:
http://www.tv2.no/2015/10/26/nyheter/helse/kreftbehandling/7552620

***

Sammen med 17 helseansatte har jeg dokumentert forholdene ved ulike deler av norsk helsevesen i boken Helsesviket (Aschehoug, januar 2015)
http://www.aschehoug.no/nettbutikk/helsesviket-aco.html

helsesviket

 

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/liseaskvik.no/»><img src=»http://blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»http://hits.blogsoft.org/?eid=1502″ />

 

Del

Kommentarer (7)

  1. Coby Omvlee

    Bra Lise. Jeg vil bare si at helsedirektørene nettopp bestemte at Perjeta allikevel vil bli tilgjengelig for de som trenger det. Det er i hvert fall noe, tenker jeg. Coby.

    1. Det er absolutt bra. Men vet du at de trenerte i 11 måneder – og brystkreftspesialist Erik Wist frytker at det sommelet (som sparte helsemyndighetene for noen millioner) kostet omlag 100 kvinneår. Pasienter dør. For Perjeta ble innført i alle andre europeiske land (minus Portugal) før rike Norge bestemte seg for å bruke penger på denne pasientgruppen.
      Denne avgjørelsen kom skammelig sent. Og den kostet pasientliv.

  2. Det er utrolig hvordan penger doneres til forsking på kreft, men når medisinen er klar koster den så mye. Hva med å lage en gruppe ala rosa sløyfe som uavkortet gikk til å kjøpe medisiner til de trengende mens staten trenerer….. for det å gi til forskningen hagner oss til syvende og sist lite.

    1. Det er en fin ide, og Rosa sløyfe har bidratt veldig til at brystkreftforskningen har fått både status og fart i sakene. Dette burde være en fin ide for Kreftforeningen!

    2. Skal vi bygge opp et eget folke-fond til betaling for nødvendige medisiner ogbehandling til alvorlig sjuke? Helsepolitikk og administrasjon virker skremmende dårlig og mer eller mindre korrupt.

      1. Åh, ja kanskje det er en god ide!
        Jeg må dessverre også si meg enig i dine mistanker om adm og helsepolitikken vår. Kan bare ikke fortsette.
        Ha en god dag, og ta vare på helsa som best du kan!

        Klem, Lise

  3. Helt enig med IDA, å samle inn til forskning ser ut til å være helt bortkastet. Er medlem av prostatakreftforeningen. En av sakene er å få PSA testet menn fra 50 års alderen for å oppdage kreft så tidlig at livreddende kirurgi er mulig (som allerede er 5 – 10 år for sent). Dette er en billig blodprøve (under hundrelappen) som nesten alle leger, av uforklarlige grunner kvier seg for å utføre. Personlig tror jeg grunnen er påtrykk fra kynisk medisinmafia som tjener mye bedre på å gi livsforlengende medikamenter enn en rimelig kurativ kirurgi. Noen få måneder med medisinering koster det dobbelte av kirurgi. Med damer er det ommvendt. Der blir det gitt dyr screening som fører til mer kreft (ifølge svensk forskning), og som genererer større inntekt til nevnte mafia. Dameside? Det finnes vel forstsatt noen damer der ute som har en mann i huset. Send han til PSA test i morgen den dag, han går nemelig ikke av seg selv.

Write a Reply or Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.